Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Når kreften rammer den pårørende

Annonse fra Kreftforeningen

Hvordan er det egentlig å få beskjeden om at en av dine nærmeste er alvorlig syk? 5000 menn rammes årlig av prostatakreft, bak tallet finnes det tusenvis på tusenvis av pårørende. Vi har snakket med en av dem.

– Det jeg la merke til i samtalen vår var ordet kreft. Jeg var totalt uforberedt på det.

Torgrim Sollid ser bort på sin far Knut, som sitter ved siden av han i sofaen på Vardesenteret ved UNN. Hans største støttespiller og forbilde.

Selv om det er over 10 år siden han fikk beskjeden om at faren hadde kreft blir han fortsatt overveldet av følelser når han snakker om februardagen tilbake i 2007. På den tiden bodde Torgrim i Fredrikstad, faren Knut i Tromsø.

De hadde for vane å prate på telefonen, men hadde ikke møttes siden jul. Nå var Knut på jobbreise sørpå, og hadde avtalt å møte sønnen på kjøpesenteret Mosseporten. 

Vi møttes på Obs-kafeen, det husker jeg godt. Praten gikk lett, vi snakket om hverdagslige ting, så fortalte du om kreften. Det var en brutal beskjed å få.

Torgrim Sollid

Til daglig tenker ikke Torgrim på den tunge tiden etter at faren fikk påvist kreft, men minnene har en tendens til å strømme på under Blå sløyfe-aksjonen. For han er det viktig at de pårørende får anledning til å reagere på sin egen måte. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

SORG OG SINNE

Da Knut fikk påvist prostatakreft etter en jakttur på Finnmarksvidda høsten før, valgte han å ikke gjøre en stor sak ut av det.

– Jeg var mentalt forberedt på å få den beskjeden, og hadde gjort meg mine tanker rundt det, så for meg var det i grunn ikke det store. Det var ikke et dødsbudskap, selv om det for mange andre nok kan føles sånn, forteller han.

Selv om han hadde innfunnet seg med situasjonen, viste han samtidig at det var noen i familien som kom til å reagere følelsesmessig tungt. Deriblant sønnen Torgrim. 

– Det jeg husker best er at jeg var drittforbannet på han da jeg kjørte fra Mosseporten, forteller sønnen åpenhjertig.

– Pappa selv virket irriterende uanfektet av det hele da han dro, og i ettertid beundrer jeg han for måten han taklet det. Men der og da var jeg forbannet over hvor han valgte å si det til meg.

Sinne er en naturlig sorgreaksjon, det samme er tristhet. På kort tid fikk Torgrim kjenne på begge følelsene. 

Jeg hadde ikke kjørt langt før reaksjonen kom og jeg måtte kjøre ut til siden av veien fordi jeg ikke klarte å se forbi tårene.

Torgrim Sollid

DEN VIKTIGE ÅPENHETEN

Som tidligere journalist, og informasjonssjef av yrke, falt det naturlig for Knut å være offensivt åpen om kreften overfor pårørende, venner og kolleger. Selv om det til tider kunne være vondt.

– Jeg hadde det veldig vondt etter at jeg og Torgrim møttes i Moss og fikk pratet sammen. For etterpå så skiltes vi bare og han satt igjen alene. Jeg så jo at han ikke hadde det bra. 

På Vardesenteret er det kort vei mellom gråt og latter. Pappa Knut slår ertene ut armene i glede når Torgrim forteller at han alltid har sett opp til faren. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

Selv om nettet flommer over av informasjon den dag i dag, var det ikke sånn for 10 år siden. For at de pårørende ikke skulle leve i uvitenhet, tydde Knut til et velkjent verktøy fra journalistikken: sykdomsbulletengen.

– Slik store statsmenn blir ”beæret” med, når sykdom inntreffer, sier han spøkefullt.

Med jevne mellomrom fikk familien, venner og kolleger tilsendt en melding om hvordan det stod til, mange ganger med bilder som illustrasjoner.

– Flere har ment at det var en forbilledlig måte å takle egen sykdom på. En av mine kolleger i Telenor gjorde det faktisk på akkurat samme måte, da han senere fikk påvist kreft.

Modellen funker nok ikke for alle, men for Knut og hans nærmeste gjorde den det, noe sønnen Torgrim kan skrive under på.

– Det var en veldig fin ting å få, spesielt i perioden jeg bodde i andre enden av landet. Og jeg vil tro det var like fint for alle de andre som også mottok den, for vi brydde oss jo om hvordan det gikk med han. På den måten trengte man ikke bekymre seg unødvendig, vi var alltid oppdatert på det viktigste. 

På mange måter kan det jo sees på som en form for terapi, man snakker ihjel sykdommen. Det føles kanskje ikke like farlig da.

Torgrim Sollid

PUSTEROMMET

På Vardesenteret, hvor vi møter far og sønn Sollid, sitter latteren løst. I løpet av intervjuet setter flere besøkende seg ned sammen med oss for å småprate.

Senteret er for mange et hjem borte fra hjemmet mens de mottar livsviktige behandlinger ved UNN. Hit kan både pasienter og pårørende komme for et mye etterlengtet pusterom.

– Selv om jeg ikke benyttet meg av Vardesenteret da pappa var syk, har jeg engasjert meg mye i ettertid. Hit kan man komme for å prate om alt, og for meg er det viktig at folk vet at tilbudet også er til for de pårørende, forklarer Torgrim.

Ifølge leder ved senteret, Merethe Hennie Karlsen, har de på gode dager opp mot 60 personer innom. Mye takket være et godt og variert tilbud til de besøkende.

– Her har vi både massasjerom, gode samtalepartnere, ulike kurs og veldig god kaffe. Vårt mål er å både være et hjem borte fra hjemmet for de som mottar behandling, men også et fristed for andre som er berørt av sykdom. 

Ved Vardesenteret på UNN står blant annet Marianne Uteng og Merethe Hennie Karlsen klare til å ta imot både pasienter og pårørende. I tillegg finnes det både likemenn, frivillige og en rekke andre fagpersoner ved senteret. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

I anledning Blå sløyfe-aksjonen inviterer Kreftforeningen til Blå lunsj på Vardesenteret 22. november kl. 11-13. Dette er en gratis lunsj for kreftsyke og pårørende.

Les mer om Vardesenteret og arbeidet de gjør for pasienter og pårørende her. 

Quiz: Bruk 3 minutter, og finn ut om du trenger å bekymre deg for prostatakreft. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet