Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Lev mer miljøvennlig

I en liten toroms leilighet på Varden bor Ida Karoline Renø Svendsen sammen med samboer Haakon Worum og 3 barn. Mens de fleste av oss klager over for liten lagringsplass klarer familien på fem seg med sparsomme 55 kvm.

– Folk blir veldig nysgjerrig på hvordan vi faktisk klarer det, forteller Ida lattermildt.

Mens de to eldste barna, Kornelia på 5 ½ og Helmer på 2 ½ deler rom, ligger fortsatt lille Edvard på 8 måneder inne hos mamma og pappa.

– Det er et bevisst valg vi har gjort, å bo såpass lite. Men det krever jo at man tar noen valg både med tanke på forbruk og innredning.

EN TING INN, EN TING UT

Selv om det bor 3 små barn i leiligheten flyter det ikke over av leker, hverken på barnerommet eller i stuen. Det er i grunn overraskende ryddig og oversiktlig. 

Alt har sin plass her hos oss, så skal noe inn må noe ut. Det gjelder også leker.

Ida Karoline Renø Svendsen

ARVEGODS: Eldstejenta Kornelia sover i samme skuvseng som mamma Ida gjorde da hun var barn. Den har blitt brukt i familien i flere generasjoner. Også flere av lekene er arvegods, og på liten plass gjelder det å ha orden. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

– Er det noe jeg vil lære barna mine så er det at man ikke trenger så mange ting. Det er jo de som skal overta etter oss, så det å lære de opp er et av de viktigste miljøvalgene man kan ta.

Istedenfor å kjøpe nytt hele tiden bruker Ida å rydde vekk de lekene barna ikke leker så mye med. Etter noen måneder plukkes de fram igjen og for barna blir det nesten som å få en ny leke.

– Mange ganger har de glemt helt av leken, og da blir gjensynsgleden stor, sier hun og ler. 

SMART OPPBEVARING: Når man bor trangt gjelder det å være kreativ når det kommer til oppbevaring. Den ærverdige gamle skjenken som står i stua er ikke bare et flott møbel, men også guttene klesskap. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

TA GREP OM SØPPELET DITT

Å være miljøbevisst er ikke så strevsomt som mange kanskje tror. Det meste går på vaner og du kommer langt med enkle grep.

– Noe av det beste du kan gjøre for miljøet er å kildesortere. Når man kildesorterer er det også veldig lett å se hva man faktisk bruker mye av. Som småbarnsforeldre går det for eksempel ekstremt mange våtservietter.

Nå lager hun sine egne våtservietter av kluter, vann og kokosolje. 

Det tar kanskje litt mer tid, men er derimot bedre både for barna og miljøet. Og du kan til og med bruke de som sminkefjerner.

Ida Karoline Renø Svendsen

(Oppskriften på våtservietter finner du nederst på siden)

HJEMMELAGET: Om man vil ta noen grep for miljøet er en veldig fin plass å starte på å se hva du kaster mye av. Hos familien Svendsen/Worum ble våtserviettene bytte ut med en hjemmelaget variant som kan vaskes. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

På kjøkkenbenken står også glass med kaffegrut og eggeskall, det brukes som gjødsel.

– Folk bruker å spørre hva jeg gjør for å få rosebuskene mine så fine. Tipset er kalk og kaffe, røper Ida.

KORTREIST ER BRA

Familien er også glad i å dyrke sine egne grønnsaker, men det er ikke store hageflekken de har foran leiligheten sin på Varden. For å supplere har de skaffet seg parsell ute på Holt, en 10 kvm stor jordflekk hvor de har dyrket sine egne grønnsaker siden 2017.

– Vi syns det er så fint å kunne vise ungene hvor maten faktisk kommer fra. Så de er med på både luking og høsting. Det er i grunn en veldig fin familieaktivitet, spesielt når vi ikke har en stor hage hvor vi kan være ute.

De startet i det små, med poteter. Etterhvert har det blitt både rødbeter, grønnkål, knutekål og diverse urter.

Jeg tror de fleste har godt av å åpne øynene litt for hvilke grep man kan ta for miljøet, for til syvende og sist er det jo forbruket vårt som må ned.

Ida Karoline Renø Svendsen

Idas enkle tips til en mer miljøvennlig hverdag 

TØYNETT: En smart måte å redusere bruken av plast på er å ta med deg ditt egen nett på butikken, også til frukt og grønt. Spiselige gaver, som hjemmelaget chiliolje, er også fint om man vil kutte forbruker sitt. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.
KUTT PLASTFOLIE: Kjøp heller gjenbrukbare muselinstoff som er belagt med bivoks, jojobaolje og treharpiks i stedet for plast. Det fungerer like godt som plast og kan brukes om og om igjen. Du finner det i helsekostforretninger og på nett. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.
KORTREIST MAT: Å handle lokalt er miljøvennlig. Eggene fra Jacobsen på Berg brukes først i matlaging, så får eggeskallene nytt liv som gjødsel. For kalk gjør underverker for planter og busker. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.
LAG DITT EGET VASKEMIDDEL: Du trenger ikke en flaske Jiff til hvert rom. Eddikvann kan brukes på de fleste overflater. Tilsett gjerne litt sitrusfrukt i blandingen om du liker lukten. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.
PLUKK DIN EGEN PYNT: Du kan finne mange fine interiørdetaljer ute i naturen. Lerkekonglene på kjøkkenbenken er hentet i hagen til Idas familie. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.
HJEMMELAGET ER BEST: Det er lett å lage sin egen frokostblanding. Da velger du selv de ingrediensene du liker best. Å oppbevare matvarer i glass gir deg i tillegg bedre oversikt i skuffer og skap. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

Slik lager du dine egne våtservietter

Klipp opp gamle ammekluter eller kopphåndduker. Bruk det du har.

Kok vann og smelt oppi kokosolje på lav varme. Kokosolje selges for eksempel på helsekostforretninger.

Ha i litt lavendelolje om ønskelig.

Brett og stable klutene i glass med lokk, og hell over blandingen.

Fyll opp lagvis med kluter og vann.

Hell av overflødig væske når klutene har trukket en stund.

Lukk glasset når det fortsatt er varmt.

Vask etter bruk og repeter. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet