Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

– Prøver du havbruk blir du værende

Annonse fra Laks er viktig for Norge

Stadig flere søker jobb i havbruksnæringen. På Cermaqs lokalitet i Langfjorden i Finnmark følger Christer Johansen (29) og Mats Kristiansen (29) i fedrenes fotspor og satser på laksen.

– Det er mitt inntrykk at om du først prøver havbruksnæringen så blir du værende, sier pappa Leif Kristiansen.

EN HELT ANNEN NÆRING

De to fedrene Leif Kristiansen (61) og Eilif Johansen (56) har mange års fartstid i havbruksnæringen. Leif har vært tekniker ved lokaliteten i Langfjorden siden 2007, mens Eilif har arbeidet på lokaliteten helt siden 1991.

– Den gang startet jeg som røkter. Da var det mindre fisk og mindre forhold. Det har ballet på seg de siste årene. Næringen er i veldig vekst. Det er en helt annen næring enn det var på 80- og 90-tallet, sier Eilif Johansen.

LITEN FAMILIE

I dag er han driftsleder for lokaliteten Ytre Koven og ansvarlig for å følge opp produksjonen av matfisk til det norske og internasjonale markedet. De ansatte arbeider tett sammen når de har vakt en uke av gangen. 

Vi som arbeider her blir som en liten familie. Vi bor i lag i en uke. Da sover de som arbeider i Ytre Koven ombord på fôrflåten ute i fjorden.

Eilif Johansen.

VI BOR I TALVIK: Nesten 10 prosent av innbyggerne i Talvik utenfor Alta jobber i Cermaq. Her rekker talvikingene på jobb på lokaliteten i Langfjorden opp hånden.

BLIR I NÆRINGEN

Nå står neste generasjon klar til å ta over etter fedrene. For Christer Johansen var det sommerjobben som ble avgjørende for at han valgte å søke jobb i Cermaq etter studiene til dataingeniør i Narvik.

– De trengte folk da jeg var ferdig med studiene og jeg ble værende etter at sommerjobben var ferdig. Nå har jeg vært her i 2 år. Det skjer mye i denne næringen og jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal bli i næringen i mange år fremover, sier Christer Johansen.

BEGYNTE ETTER VIDEREGÅENDE

Han og kompisen Mats vokste begge opp i den lille bygda Talvik utenfor Alta. I dag arbeider nesten 10 prosent av innbyggerne i Talvik i Cermaq. Mats var aldri i tvil om hva han ønsket å gjøre. 

Jeg begynte i Cermaq rett etter videregående og har allerede vært her i åtte år. Jeg og Christer har gått 13 år i lag på skolen. Nå arbeider vi i lag her på anlegget. Det er bra for jobben at vi kjenner hverandre så godt. Vi trives bedre og vi får jobben gjort sammen.

Mats Kristiansen.

GÅR FORAN: Mats Kristiansen (foran) startet i havbruksnæringen etter endt videregående skole. Nå arbeider han på Cermaqs lokalitet i Langfjorden sammen med klassekameraten Christer Johansen. Bak kommer fedrene Eilif Johansen og Leif Kristiansen.

POPULÆR STUDIERETNING

Nye tall fra Universitetet i Tromsø viser at interessen for havbruksnæringen er større enn noen gang. Nå er det venteliste for å komme inn på de havbruksretta studiene.

– Havbruk er en av de mest populære studieretningene ved universitetet. I dag er det venteliste og høye karakterkrav for å komme inn, sier rådgiver Ingrid Hovda Lien ved Fiskerihøgskolen på UiT Norges Arktiske Universitet. 

HØYE KRAV TIL PAPPA

Begge fedrene er glad for at sønnene velger en karriere i havbruksnæringen, men det er ikke alltid like enkelt når sønnen stiller høye krav til den jobben opphavet utfører.

– Det er helt greit at Mats følger i mine fotspor, men det blir litt tett av og til. Det er Mats som gir meg de tydeligste tilbakemeldingene når noe er feil. Han tør si skikkelig i fra og ringer gjerne klokken 11 på kvelden om noe er galt. Da er det bare å stille opp. Jeg sier sjelden nei, sier Leif Kristiansen med et smil.

HOVEDBILDE: F.v Christer Johansen, Mats Kristiansen, Leif Kristiansen og Eilif Johansen.

Denne uken arrangeres Arctic Race of Norway i Finnmark. Havbruksnæringen er tilstede langs løypen for å treffe folk og fortelle om det arbeidet næringen gjør i fylket. Du treffer havbruksnæringen i laksetrucken som står i målbyene og i caravanen som kjører foran syklistene. Laks er viktig for Norge. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet