Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Smolthovedstaden i Finnmark

Annonse fra Laks er viktig for Norge

Judith og Kari har ansvaret for 11 millioner laks i smolthovedstaden i Finnmark. Det er god butikk for næringslivet i Lebesby og Porsanger.

– I 2017 kjøpte vi arbeidskraft, varer og tjenester for i området 100-110 millioner kroner. Anslagsvis 30-35 av disse millionene ble brukt i Finnmark, sier Judith Sørflaten, driftsleder ved Laksefjord AS.

HANDLER LOKALT

Innerst i Laksefjorden i Lebesby kommune ligger smoltanlegget til Laksefjord AS, et heleid datterselskap under Lerøy Aurora AS. Her produserer de all laksesmolten til Lerøy Aurora sine matfiskanlegg i Troms og Finnmark.

I disse dager investerer selskapet i overkant av 200 millioner kroner i en ny avdeling som skal produsere større smolt. Når dette arbeidet er sluttført er det investert 750-800 millioner kroner i anlegget siden oppstarten i 1986. 

Havbruksnæringa er i vekst også her i Lebesby, og vi gjør nå en betydelig utbygging av anlegget. Når vi investerer prøver vi å handle så mye som mulig lokalt. Vi ønsker å skape ringvirkninger i samfunnet rundt oss.

Bjørn Hovrud, daglig leder i Laksefjord AS.

BYGGER UT: Laksefjord AS ble etablert på midten av 80-tallet. Nå investerer selskapet 200 millioner kroner i en ny avdeling som skal produsere større smolt. – Om et års tid vil Laksefjord framstå som et av verdens største smoltanlegg og en moderne bedrift med 25 ansatte, sier daglig leder Bjørn Hovrud, her sammen med drifteleder Judith Sørflaathen (t.v.) og kvalitetsansvarlig Kari Løvøy på en studietur til Skotland.

400 MILLIONER I OMSETNING

Smoltproduksjonen i Laksefjorden går tilbake til midten av 80-tallet. God tilgang på ferskvann gjorde at lokale gründere etablerte anlegget innerst i Laksefjorden. Siden den gang har Lerøy kommet inn på eiersiden og har fortsatt å utvikle virksomheten i Laksefjorden.

Om et års tid vil Laksefjord framstå som et av verdens største smoltanlegg og en moderne bedrift med 25 ansatte. Det betyr mye for kommunene og næringslivet i nærområdet.

– Det neste året kommer vi til å bruke nærmere 400 millioner kroner på drift og investeringer. Det betyr at vi bruker mer enn 1 million kroner per dag. Det er veldig mye penger, sier Hovrud.

SMOLTHOVEDSTADEN

I nabobygda har Grieg Seafood et liknende smoltanlegg. Til sammen har de to selskapene konsesjon til å produsere 20 millioner smolt til havbruksnæringen. 

Vi pleier å si at Laksefjorden er smolthovedstaden i Finnmark. Vi har støvsugd fjorden for fagfolk, likevel er de ansatte som ikke har fagbrev i mindretall. I dag vil «alle» arbeide med akvakultur. Det synes vi er gøy.

Judith Sørflaaten, driftsleder i Laksefjord AS.

LERØY AURORA: Det tar ca. et år fra smolten tas inn som lakserogn til den kan forlate smoltanlegget som smålaks klar for å bli satt ut i havet. I karene bak driftsleder Judith Sørflaten, svømmer det yngel som skal til Lerøy Auroras anlegg i Troms og Finnmark.

STORE RINGVIRKNINGER

Den høye aktiviteten i havbruksnæringen skaper betydelige ringvirkninger. Det gir positive utslag for kommunene og næringslivet i Lebesby og Porsanger.

– Laksefjord AS betaler lønn til ansatte, vi betaler skatter og avgifter til kommunen og vi kjøper mye varer og tjenester fra næringslivet i Lebesby og Porsangerområdet. Når vi investerer tungt skaper det store ringvirkninger lokalt, sier Hovrud.

HÅPER DAG OTTO STOPPER

I dag sykler verdensstjernene i Arctic Race of Norway gjennom Lebesby på vei ut til Kjøllefjord. På veien vil de ansatte i Laksefjord AS samle seg for å heie.

– Vi har pratet mye om Arctic Race og det har vært mange spenstige forslag til hva vi skal gjøre. Vi kommer til å grille laks til folk som møter opp inne i Ifjord. I tillegg skal vi sette opp skiltet hvor det står «Indre Laksefjord Smolthovedstaden». Vi håper det gjør Dag Otto så nysgjerrig at han stopper hos oss, sier Sørflaten.

HOVEDBILDE: T.v Kvalitetsansvarlig Kari Løvøy og driftsleder Judith Sørflaaten i Laksefjord AS.

Denne uken arrangeres Arctic Race of Norway i Finnmark. Havbruksnæringen er tilstede langs løypen for å treffe folk og fortelle om det arbeidet næringen gjør i fylket. Du treffer havbruksnæringen i laksetrucken som står i målbyene og i caravanen som kjører foran syklistene. Laks er viktig for Norge. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet