Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

NÅ FÅR FLERE BARN MULIGHET TIL Å DELTA I IDRETTEN

Annonse fra Rema 1000

– Med denne gaven kan vi hindre mange barn i å falle fra idretten, forteller en glad og ydmyk Britt Leandersen i Tromsø Idrettsråd. Hun sikter til sjekken på 100 000,- fra REMA 1000 som går uavkortet til Solidaritetsfondet.

– Dessverre ser vi at mange barn og unge faller fra idretten, blant annet fordi det blir for dyrt. Flere av disse risikerer å bli stående helt utenfor og ikke få være med på noe som helst i fritiden, forklarer hun.

Bare i Tromsø lever hundrevis av familier på lavinntekt og det går naturligvis ut over barnas muligheten til å delta i sosiale aktiviteter, herunder organisert idrett. For å bøte på dette opprettet Tromsø Idrettsråd i 2017 ordningen kalt Solidaritetsfondet.

– NAV dekker jo slike utgifter for de sliter som mest, med det er mange som havner i gråsonen. De har ikke krav på offentlig støtte, men økonomien tillater likevel ikke at barna kan delta på aktiviteter. Det er denne gruppen vi ønsker å nå, slik at man faktisk kan få hjelp i egen klubb, utdyper Britt.

SAMFUNNSDUGNAD

Leandersen forteller at det er opp til hver enkelt idrettsklubb å opprettet sitt eget solidaritetsfond, men når de først har gjort det, så vil idrettsrådet stiller med midler de har fått både fra kommunen, næringslivet og privatpersoner. 

STØTTER IDRETTEN: Alle REMAs kjøpmenn i Tromsø stilte opp for å overlevere sjekke på 100 000,- til Britt Leandersen og Solidaritetsfondet. Her ved Bjørn Ottem fra REMA 1000 Tomasjord.

– Til nå har 14 klubber startet sitt eget fond, hvor medlemmene kan søke støtte til for eksempel egenandeler knyttet til turneringer. Idrett er aldri gratis, men vårt mål er at flest mulig kan delta, uavhengig av økonomi.

Hun kaller det en samfunnsdugnad og roser næringslivet for alle bidragene som har kommet inn siden oppstarten.

– Vi i idrettsrådet har jo en tydelig retning på hvordan vi vil ha det: det skal være plass til alle. Og jeg syns det er fantastisk at også næringslivet stiller opp, for til syvende og sist handler det om hvilken by vi ønsker å være. Det er jo barna som skal overta etter oss.

STAKKEVOLLAN IDRETTSFORENING

En av klubbene i Tromsø som har opprettet sitt eget Solidaritetsfond er Stakkevollan Idrettsforening. En liten klubb med rundt 220 aktive medlemmer.

– Fondet kommer til å bety veldig mye for den enkelte i vår klubb, og det er jo det som er målet: at alle skal få være med. De fleste faller jo ikke utenfor, men med disse midlene kan de få de gjelder få den hjelpen de trenger for å kunne fortsette med idretten, forklarer daglig leder Roshild Jensen. 

TAKKER FOR STØTTEN: En av klubbene som kommer til å nyte godt av gaven er Stakkevollan Idrettsforening. Daglig leder Roshild Jensen og styreleder Anja Benjaminsen-Salo er takknemlig for hjelpen de får fra idrettsrådet. FOTO: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

Ifølge Roshild Jensen gjør økonomiske utfordringer seg som ofte gjeldende når det det kommer til de eldre lagene. For det blir dyrere og dyrere å holde på med idrett jo eldre barna blir. Det er for eksempel flere reiser både til bortekamper og turneringer.

– Det kan faktisk være noe så enkelt som at når man kjører til Nordreisa for å spille bortekamp, så skal alle få spise på veien hjem. At ingen skal sitte sulten fordi man ikke har med lommepenger hjemmefra.

STORT ANSVAR

Selv om de opprettet fondet i 2017 har de ikke hatt utdelinger før i år. For det å sette de riktige kriteriene er utfordrende.

– Takket være Britt Leandersen og Tromsø Idrettsråd er midlene det minste problemet vi har. Det største problemet er å få gjort dette rett. Vi kan ikke sy puter under armene på folk, vi må stille krav. Men hvordan skal kravene stilles, uten at vi ekskluderer, spør Roshild retorisk. 

IDRETTSGLEDE: Deler av solidaritetsfondet går til å dekke utgifter knyttet til turneringer. Med hjelpen fikk SIF gutter 03 oppleve årets Piteå Summer Games, en av verdens største fotballturneringer for barn. Foto: Privat.

For å kunne dele ut midler til de som trenger det som mest hviler det et stort ansvar på både trenerne og foreldrekontaktene, for det handler om å fange opp de som er i ferd med å falle utenfor før det er for sent.

– Vi har vært åpen og sagt til alle at de må komme til oss, vi hjelper dere så langt vi klarer. Og vi har strukket oss langt for å få dette til å fungere. For vi ønsker jo at alle barn som ønsker det, skal få være med, utdyper styreleder Anja Benjaminsen-Harjo.

Hvor mange som til nå har fått hjelp i klubben har de ikke tall på, men at midlene de har fått tildelt kommer godt med er Roshild Jensen og Anja Benjaminsen-Harjo ikke i tvil om.

– Vi tror vi når inn til de fleste, men det er et vanskelig tema, så man kan aldri være for sikker. Men vi holder ikke på med dette alene, og både Britt Leandersen og Tromsø Idrettsråd fortjener en stor takk. De stiller opp og ordner hver gang vi som klubb trenger hjelp. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet