Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Snart blir det åpningsfest

Annonse fra Tromsø Havn

Det skal ikke spares på kruttet når Prostneset havneterminal åpner dørene fredag 22. juni. Men allerede nå kan du bli med inn for en liten sniktitt på hva som skal fylle Tromsøs nye signalbygg.

– Her håper vi på at det kommer et spisested, forklarer markeds- og salgsansvarlig Heidi Johnsen og ser seg rundt i praktlokalet som fortsatt mangler en leietaker.

De store vindusflatene gjør at vi får følelsen inntrykk av å stå ute i sundet.

– Her blir det fantastisk å sitte og nyte et godt måltid med naturen rundt seg på alle kanter!

(Se hele programmet for åpningen her)

KA VI SKU GJORT UTEN HAVET? 

Prostneset har lenge vært et viktig kommunikasjonsknutepunkt for byen og regionen, både for trafikk fra sjø og land. Det var faktisk her Tromsøs første dampskipsentral åpnet tilbake i 1900.

At havet og de lange tradisjonene er viktig å formidle for Tromsø Havn er ikke vanskelig å se når vi tar arkitekturen i nærmere øyesyn. Valget av materialer og farger, de store vindusflatene og rene linjene trekker byen ned mot sjøen og inviterer naturen inn.

– Vi i Tromsø Havn er opptatt av å vekke folks interesse for havet. Vi bor jo på ei øy, med saltvann på alle kanter, så det er helt naturlig at arkitekturen spiller på lag med omgivelsene, forklarer Heidi Johnsen. 

Prostneset havneterminal er nok kjærkommen for de mange hurtigbåtpassasjerene som tidligere har måtte vente ute, sommer som vinter. Fra 22. juni vil all trafikk gå gjennom Tromsøs nye knutepunkt. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

BYGD FOR LOKALE, DIMENSJONERT FOR TURISTER 

Under planleggingen av Prostneset havneterminal har miljø stått i fokus. 

Koordinator for havneterminalen, Elisabet Arnesen forteller at det er tatt en rekke grep for å redusere karbonfotavtrykket til bygget.  Blant annet benyttes en kombinasjon av vannbåren sjøvarme og fjernvarme til oppvarming av kaier, torg og bygninger. Tromsøs syklister kan også nyte godt av miljøfokuset. 

– For oss er det viktig å ta hensyn til miljøet og at vi har gode tilbud både for lokale og tilreisende. Vi har blant annet lagt til rette for at byens syklister skal ha en trygg plass å parkere syklene sine, enten de skal innom her hos oss eller har andre ærend i byen,  utdyper Arnesen. 

Alt i alt er det 96 parkeringsplasser for sykler på Prostneset, hvor noen er gratis og andre kan leies. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

Per i dag er det estimert at omtrent 1 million reisende kommer til å besøke Prostneset årlig, men med lokalt besøkende og økt turisme ser ikke Heidi Johnsen bort ifra at tallet kommer til å lagt høyere og øke i årene som kommer. 

En annen som er optimistisk er reiselivssjef Chris Hudson. Etter mange år i trange lokaler ser han og kollegene i Visit Tromsø fram til å flytte inn på Prostneset.

De fleste fastboende forbinder nok Visit Tromsø kun med turisme, men det ønsker Hudson å gjøre noe med.

– Det finnes så mange flotte tilbud i Tromsø som kanskje ikke alle vet om, selv om de bor i byen. Vår målsetning er å også være en ressurs for lokalbefolkningen, så kom mer enn gjerne innom oss om du lurer på hva du skal gjøre til helgen, eller trenger litt inspirasjon til å komme deg ut på tur. 

Slik har du kanskje ikke sett Tromsdalstinden framstilt før? Både Kim Daniel Arthur hos Ekte og reiselivssjef Chris Hudson er veldig fornøyd med resultatet. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

LOKALT HÅNDTVERK

Noe av det som kjennetegner dagens turister er at de vil oppleve det autentiske og ekte ifølge reiselivssjef Hudson.

Den trenden har ikke gått Tromsø Havn hus forbi og når havneterminalen skulle skiltes hentet de inn de lokale håndverkerne Skiltmaler Gundersen og Ekte.

Kim Daniel Arthur hos Ekte og teamet hans har i tillegg fått i oppdrag å utsmykke lokalene til flere av aktørene på Prostneset, deriblant Visit Tromsø.

– Vi har kun brukt autentiske og nordnorske materialer, så det er mye tradisjon i det lokalet her. Noe er hentet fra et gammelt fjøs i Lyngen, bjørka er fra Målselv og de stolpene der er høvlet for hånd, forklarer Arthur engasjert og peker rundt i lokalet. 

For Visit Tromsø har det vikitg å vise fram lokalt håndtverk i de nye lokalene sine. Skiltet nede til venstre er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø havn, Røst kommunikasjon, Ekte og Skiltmaler Gundersen og er å finne rundt om i hele havneterminalen. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.
Det er Skiltmaler Gundersen og Røst kommunikasjon som står bak alt av skilting på den nye havneterminalen. Valget falt på gule symboler malt for hånd rett på den grove betongen. Friskt og moderne. Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

En annen lokal aktør som er på plass er populære Kaffebønna. Og selv om det fortsatt gjenstår en del skruing lover Pål Einar Eilertsen at de ved åpning står klare med både kvalitetbakst og en rykende fersk kopp kaffe til de som kommer innom.

– Her er det skikkelig behagelig å være, bare se på den utsikten, sier han og peker ut mot sørsjeteen. Det er ingen offentlige bygg i Tromsø som har disse kvalitetene! 

Også hos Kaffebønna jobbes det iherdig for å bli klar til åpning 22. juni, men Pål Einar Eilertsen er ikke nervøs. Ferdig blir de! Foto: Ole Åsheim/Nordlys LAB.

KUNST OG KULTUR

Mens det på åpningsdagen 22. juni vil være en rekke kulturelle innslag, blir det ikke stille etter stormen.

– Vi er så heldige at det kommer til å bli plassert ut et Parkert Piano her hos oss, så alle som ønsker er velkommen hit for å spille, sier Heidi som med det inviterer inn lokale talenter.

Pianoet står for tiden hos Kulturskolen, som de forøvrig samarbeider med. Så det er duket for både spontane og mer planlagte konserter året rundt.

En annen samarbeidspartner er Nordnorsk Kunstmuseum, som har lånt ut bildene The Letharia Paintings No. 06 av den anerkjente samtidskunstneren Olav Christopher Jenssen og Fiske i Lofoten av Axel Revold. 

(Se hele programmet for åpningen her)

The Letharia Paintings No. 06 av den anerkjente samtidskunstneren Olav Christopher Jenssen kan sees i havneterminalens 1. etasje.
Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet