Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Oppskrift på klippfisk og godt samarbeid

Annonse fra Halvors, Nergård og Emmas

Møysommelig utvalgt og modnet hos Nergård i Senjahopen og Sørøya, foredlet til fingerspissene hos Halvors Tradisjonsfisk og tilberedt inntil det euforiske på kjøkkenet hos ”ho Emma” i Kirkegata i Tromsø. Nå er målet at flere skal få øynene - og munnen - opp for lokalprodusert og velsmakende klippfisk.

– Det er spesielt artig å kunne servere mat som man kjenner både opprinnelsen og produksjonshistorien til, sier restaurantdronningen Anne Brit Andreassen med et smil. Med sin lange fartstid i bransjen, blant annet som gründeren bak Emmas Drømmekjøkken, vet hun hva som skiller suksess fra middelmådighet - og hvor viktig gode råvarer er for sluttresultatet.

Restauranten har hatt den aktuelle klippfiskretten på menyen i over tre år, og i følge Andreassen har den sakte men sikkert avansert til å bli en god nummer to på menyen - nest etter restaurantens legendariske fiskegrateng.

– Klippfisk er en ingrediens med skyhøyt potensiale, og kan brukes til mye mer enn tomatisert bacalao, slik de aller fleste her nordpå er vant til å få den servert. Vår variant av klippfisk er enkel i formen og med fokus på rene smaker, og i sommer har vi faktisk tenkt å lansere en egen klippfisksalat, legger hun til.

5000 TIMER FRA FANGST

Christian Haakon Olsen, salgssjef hos Nergård Seafood AS, lar seg heller ikke overraske over at nettopp klippfisk har blitt en skikkelig hit på drømmekjøkkenets meny.

– Jeg vet hvor mye omtanke og kompetanse som ligger i hode og hender på de som er med på å håndtere denne utsøkte råvaren. Klippfisken er vårt desidert mest foredlede produkt og den varen som krever flest arbeidstimer blant hele sortimentet. Produksjonen av klippfisk er adskilt fra all annen produksjon, og denne prosessen starter allerede ved utvelgelsen av fersk fisk, legger Olsen til. Deretter er fisken under bearbeiding eller oppsyn i rundt 5000 timer før den ligger på tallerkenen.

NØYE UTVALGT

Fisken som skal bli til klippfisk, er av skrei, fangstet i februar/april når kvaliteten er på sitt beste, og utvelgelsesprosessen er omstendig.

Erfarne fagfolk følger også nøye med under modningsprosessen, slik at fisken har den rette konsistensen når varene leveres videre - blant annet til Halvors i Tromsø.

Anne Brit Andreassen fra Emmas, Christian Haakon Olsen hos Nergård og Liv Margrethe Hansen fra Halvors har fått til et svært godt samarbeid.

TRADISJONSBEDRIFT

Halvors Tradisjonsfisk AS har spesialisert seg på å foredle klippfisk og tørrfisk, samt produsere boknafisk og lutefisk for det norske restaurantmarkedet. Vanlige forbrukere kan kjøpe klippfisken fra Halvors i Coop-butikkene.

– Det viktigste når vi skal vanne ut klippfisk er å bevare smak og få riktig saltmengde. Vi bruker kun kaldt, klart og rent vann - og god tid, forklarer Liv Margrethe Hansen, som er markedssjef i den snart 20 år gamle nisjebedriften på Skattøra.

Den ferske fisken ligger i salt i flere måneder for å modnes, og Adam Marunski hos Nergård Sørøya følger nøye med slik at fisken får den optimale kvaliteten. Etter modning blir fisken tørket hos kollegene i Nergård Senjahopen.

HÅNDARBEID

– Men jobben med å perfeksjonere klippfisken stopper ikke med dette, legger Hansen til. Ennå gjenstår det et skikkelig stykke håndarbeid som kun trente menneskehender kan utføre. For mens det i Portugal kun er hel klippfisk som gjelder, foretrekker nordmenn beinfri filet, og da må det nødvendigvis et godt stykke håndarbeid til før fisken er gryteklar. Alt av skinn og bein må fjernes og fisken stykkes opp for hånd.

– Vi smaker i tillegg på hver eneste produksjon før den godkjennes for videre salg, så man kan trygt si at alle sanser er involvert i produksjonen, sier Hansen, og legger til at også Nergård blir informert om hvordan råvarene har utviklet seg etter at de har reist ”hjemmefra”.

Ola Berg Olsen hos Halvors Tradisjonsfisk leverer presist håndarbeid når klippfisken skal gjøres gryteklar.

TEAMWORK

– Ferdig produsert klippfisk er rett og slett et produkt av god dialog, legger Hansen til, og Olsen fra Nergård er raskt til å erklære seg enig. Nergård-gruppen har ennå ingen konsumklare produkter av klippfisk i sitt sortiment. For å få relevant markedsinfo er selskapet derfor svært opptatt av å holde en tett dialog med alle involverte gjennom hele verdikjeden.

– Det engasjementet som både Emmas drømmekjøkken og Halvors Tradisjonsfisk utviser i sitt arbeid er svært viktig for oss i forbindelse med vår egen kvalitetssikring og produktutvikling. Fortløpende tilbakemeldinger fra hele verdikjeden er nødvendig for å kunne justere og opprettholde den kvaliteten vi ønsker.

– Og for klippfisken ligger lista høyt - svært høyt, sier Olsen avslutningsvis.

HALVORS KLIPPFISK FRA NERGÅRD I SENJAHOPEN (4 PERSONER)

Ingredienser:

* 180g klippfisk (ferdig utvannet) per person

* 1 brokkoli eller brokkolini

* Potetpuré

o 500g potet

o 125g smør

o 1,5dl melk

o Litt salt

o Cayennepepper etter smak

* Paprika- og olivenvinaigrette

o 200g Chorizo i terninger

o 4 store sjalottløk kuttet i strimler

o 100g sorte oliven kuttet i skiver

o 100g grillet paprika kuttet i strimler

o 1dl god olivenolje

Fremgangsmåte:

Potetpuré:

Poteten skrelles og kokes. Varm opp melken. Mos poteten, tilsett smør og spe med melk til

du får ønsket konsistens. Smak til med salt og cayennepepper.

Klippfisk:

Forvarm ovnen til 230 grader, bak klippfisken i 10-15 min. Fisken er ferdig når den har en

kjernetemperatur på 45 grader.

Paprika- og olivenvinaigrette:

Stek chorizo lett i en tørr stekepanne, tilsett løk, oliven, paprika og olivenolje. La dette stå

over svak varme i ca.3 min.

Kok opp lettsaltet vann til brokkolien og la det trekke i 2 min.

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet