Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

De utvikler Tromsø – og vil ha flere på laget

Annonse fra Tromsø kommune

Laila Falck står i spissen når framtidens Tromsø planlegges – og tidsperspektivene er lange.

Nesten alt du ser fysisk i Tromsø har på et eller annet tidspunkt vært innom seksjon for Byutvikling i Tromsø kommune. Nye områder har blitt regulert, bygg er godkjent, luftkvaliteten overvåkes, landbruket ivaretas, parker blir bygd, og friluftsområder ivaretas. Selv den minste veistubb er planlagt hos seksjon for Byutvikling, i tillegg til at de lager alt av kartgrunnlag. Over 100 ansatte er hver dag i sving for å sørge for at byen vår skal bli enda litt bedre i morgen, enn den var i går.

- Lista over ting vi gjør er så lang at det krever harde prioriteringer

seksjonsleder Laila Falck.

Sammensatt oppgave

- Det høres kanskje litt klisjeaktig ut å si det, men vi jobber hver dag for et bedre Tromsø - og det er en veldig sammensatt oppgave! Det er vi som skal sørge for at nye boligområder har gode tilbud til de som skal bo der, vi har for eksempel fokus på tilgjengelige grøntareal – der man skal kunne leke trygt, slappe av og kose seg. På vegsiden jobber vi hardt for å gi alle i Tromsø god fremkommelighet, og ikke minst gode alternativer til bilen. Derfor står gang- og sykkelstier veldig høyt på lista når vi ser på nye byggeplaner fra utbyggerne i Tromsø. Vi planlegger nye bydeler, og vurderer hvordan vi best utnytter arealet i Tromsø med sterkt fokus på nullvekst i biltrafikken.


Seksjonen har ansvar for byplanlegging, regulering, byggesaker, alle kommunale parker og veger, friluftsområder, tilrettelegging av Tromsø som bærekraftig reisemål, geodata og klima, miljø og landbruk.

Klimafokus

- Det siste året har vi lykkes i å gjøre klima og miljø til en stadig viktigere del av innbyggernes hverdag, og vi er veldig stolte over å ha noen av de aller beste fagpersonene ansatt hos Klima, miljø og landbruk, roser Falck.


Marta Karoline Jansen, konstituert enhetsleder for Klima, miljø og landbruk, forteller at også hun ser at engasjementet rundt miljø er blitt stadig viktigere for folk i Tromsø.


- Både svevestøv og plastproblematikken har blitt mye viktigere for mange, og det er viktig for både oss som bor her nå – og de som kommer etter oss! Vi bruker også mye tid på å se på «usynlige» miljøfarer i områder som skal bygges ut, og samarbeider tett med byggesak, sier hun.

Vil du være med på laget?

Nettopp byggesaksenheten er kanskje den flest forbinder med byutvikling, og mange tromsøværinger er hver dag i dialog med ingeniørene og juristene som behandler byggesøknader. Laila Falck var leder for byggesaksenheten før hun ble seksjonsleder for Byutvikling, og nå leter hun etter sin etterfølger.


- Det er en viktig og interessant jobb å lede byggesaksenheten, med sterkt fokus på tverrfaglighet og godt samarbeid med øvrige seksjoner og enheter. Bygg og bolig betyr selvsagt enormt mye for alle de som bor her i Tromsø – og det er viktig at vi klarer å få til en helhetlig byutvikling med fokus på god bokvalitet når nye boligområder skal etableres, eller når det skal bygges nytt i et allerede etablert boligfelt. Enheten består av 22 dyktige og hyggelige medarbeidere, og arbeidsmiljøet er helt suverent, lover Falck.


Kan du være den rette til å lede byggesaksenheten i Tromsø kommune? Søk på stillingen her!


I bildet øverst: Laila Falck, seksjonsleder for byutvikling (foran til høyre) og Marta Karoline Jansen, konstituert leder for Klima, miljø og landbruk gleder seg til å få på plass en ny enhetsleder for byggesak. Per Hareide (til venstre) og Erik Eidesen, Håkon Waage Gjertsen, Jørn-Eirik Schjetne, Sissel Henriksen og Jon-Erling Solheim er alle med i byutviklings ledergruppe, sammen med Espen Larsen som leder Geodata (ikke avbildet).

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet