Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Vi jobber på helt nye måter for at pasientene skal komme seg raskest mulig hjem.

Nå ønsker vi oss ny leder!

Annonse fra Tromsø kommune

På Helsehuset er det seks avdelinger og mye som skjer. Her deler tre avdelingsledere litt av arbeidshverdagen sin, og røper hva de ønsker seg når de nå søker etter ny enhetsleder for Helsehuset.

Hva er best med å jobbe her?

Robert Strand, avdelingsleder for rus og psykiatri: Helsehuset er et fantastisk konsept, med en helhetlig og tverrfaglig forståelse av pasientutfordringer. Det er jo pasientens mål som definerer hva vi skal gjøre. Det krever litt av helsepersonellet å tre litt tilbake, det er pasienten som er i sentrum. Men vi har vanvittig mye dyktige folk, og lærer hele tiden.


Siri Pedersen, avdelingsleder for korttid: Det beste er at vi har mulighet til å jobbe sammen på tvers av avdelingene til det beste for pasienten. Da kan vi bruke kompetansen der den trengs. Det er så spennende når vi klarer å lage et godt pasientforløp - når vi ser at pasienten kommer seg og blir bedre. Det hender at en pasient har fått vedtak om sykehjemsplass, men har blitt så bra her hos oss at vi har sendt han hjem. Det inspirerer! Det er også gøy når vi har sykepleierstudenter her som trives så godt. De kommer og spør etter jobb, den ene etter den andre. Vi setter stor pris vårt gode samarbeid med universitetet.


Randi Børresen, avdelingsleder for lindrende: Jeg er heldig som sammen med fantastiske kollegaer med palliativ kompetanse får være med å bygge opp og utvikle et helsehus med helhet i pasientbehandlingen. Noen vil bli frisk, noen vil hjem, noen vil være sammen med sine nærmeste, noen er bekymret for hvordan det skal gå med barna og har behov for å få snakket gjennom dette. Andre igjen er redd for å dø med smerter og setter sin lit til at vi kan hjelpe. Noen trenger en liten avlastning fra hjemmet og reiser hjem igjen etter oppholdet, mens noen dør hos oss. Vi har bare én mulighet til å gjøre vårt beste overfor den døende og hans/hennes pårørende og derfor er det viktig at det er dedikerte ansatte rundt familien.


Det er så spennende når vi klarer å lage et godt pasientforløp - når vi ser at pasienten kommer seg og blir bedre.

Siri Pedersen, avdelingsleder for korttid


Hvordan er det å jobbe tverrfaglig?


Robert: Vi prøver jo hele tiden å finne ut hva som er mest aktuelt for denne pasienten. Først tenker vi: Hva skal til for at du skal komme deg hjem? Så bringer vi folkene inn. På min avdeling kan det for eksempel være at pasienten også må lære seg om ordentlig kosthold, da henter vi inn en ernæringsfysiolog. Så er det jo bolig og framtidsmuligheter, da må vi bringe inn sosionomen. Sånn jobber vi.


Siri: Jeg synes det er fint når vi har pasientmøter, der vi samles alle sammen for å snakke om hva pasienten trenger denne uka. Hva skal til for at pasienten når neste mål, og kanskje blir så bra at han kan dra hjem? Vi har lyst til å jobbe enda mer tverrfaglig! Nå kan vi tilby opptrening uansett hvilken avdeling pasienten er på, det spiller ingen rolle hvilke avdelingen pasienten er på.


Randi: Vi har tverrfaglige møter hvor vi går vi gjennom risiko og nødvendige tiltak for å bedre pasientsikkerheten. Ved å jobbe sammen på denne måten, sikrer vi god kommunikasjon og får et bedre pasientforløp. Det er veldig artig og inspirerende, og dette skal vi bli enda bedre på!


Hvilke egenskaper ser du for deg hos lederen som skal jobbe nært deg?


Robert: På Helsehuset jobber vi litt annerledes – samarbeid og tverrfaglighet er et nøkkelord, og nå ønsker vi oss én som ser fremtiden i det. Vi har også et helsevesen med utfordringer, både økonomisk og organisatorisk. Vi må begynne å tøye på den strikken, og jeg ønsker meg en frontfigur som vil være med på hele den reisen. Jeg tror han eller hun må være over gjennomsnittet engasjert.


Siri: Jeg ønsker meg en leder som har oversikt, og som kan lede oss i riktig og samme retning. Det er kjempeviktig. En gyllen middelvei mellom å gi tillit og å det å ha overblikket, slik at alle går samme vei.


Randi: Vår nye leder må være analytisk og evne organisere, ikke bare eget arbeid, men hele organisasjonen. Han eller hun må være tydelig og trygg i sin kommunikasjon og klare å engasjere. Jeg ser for meg en leder som er i stand til å se andre, som har en empatisk og coachende lederstil. Tillit er viktig, å klare å slippe kontrollen, stole på ledergruppen og jobbe med teamutvikling. I kommunen er det også stadig endringer i rammebetingelsene. Da gjelder det å snu seg raskt, og evne å se saker fra flere vinkler – ikke bli handlingslammet av det.

Kan du tenke deg å søke på stillingen som enhetsleder på Helsehuset?

Om Helsehuset Tromsø

I Helsehuset samles kommunens akuttplasser, korttidsplasser for utskrivningsklare pasienter, senger for lindrende behandling, rehabiliteringsplasser og etterbehandling for psykiatri og rus. Helsehuset skal blant annet:

• tilby tjenester både før, etter og i stedet for sykehusbehandling

• være et verktøy for å forebygge og behandle tidligere, og bidra til å sikre helhetlige bruker- og pasientforløp av god kvalitet

• legge til rette for bedre samhandling mellom kommunale tjenester, mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste og interkommunalt

• være en tverrfaglig kompetanse- og læringsarena for ansatte og helse- og sosialfaglige studenter/elever fra ulike utdanningsinstitusjoner

Sentral suksessfaktor for Helsehuset er gjennomføringskraft via kvalitet, kompetanse, tverrfaglighet, struktur og samhandling. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet