Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

BaRe til REMA

Annonse fra Rema 1000

Tenker du noen gang over hvor langt bananen du kjøper i butikken egentlig har reist før den havner i handlekurven din? Eller hvor mye appelsin vi nordpå spiser til påske? Hos BaRe i Kaldfjord utenfor Tromsø vet de alt dette, og mer til.

Hver dag, året rundt står de på for at REMA 1000s kunder skal blir møtt av en bugnende fruktdisk på turen innom butikken. En jobb som krever mer her i nord, enn sørpå skal vi tro daglig leder Arnfinn Mikalsen.

Det er lange avstander og logistikken er veldig tøff. Vi så det senest i påska, da uværet gjorde at mange veier i Finnmark var stengt. Som regel kjører vi alt ut med bil, men da måtte vi ty til Hurtigruten.

Arnfinn Mikalsen

Også den ekstra reiseveien kan spille inn på kvaliteten, for det tar fort 2 til 3 dager fra Oslo til Tromsø. Og ytterligere 2 dager til Øst-Finnmark.

Men, vi kan trøste oss med at det er mye bedre nå enn før. Trailerne som brukes er spesialtilpasset til denne type transport. Og fokuset på kvalitet er høyt i alle ledd.

– Bilene våre er delt inn i to temperatursoner, som gjør at varene holder seg friske lengre. Sånn var det ikke før, da ble alt satt i samme lasterom, forklarer Mikalsen.

KVALITETSSJEKKERNE

I tillegg til spesialtilpassede trailere, har BaRe 3 ansatte som utelukkende jobber med kvalitetssikring. For her skal alt sjekkes, både når det kommer inn og når det kjøres ut.

Mellom pallene i det 3000 kvm store lageret treffer vi på kvalitetsansvarlig, Tom Eilertsen. Han er i gang med å sjekke en forsending avokado. 

STIKKPRØVER: Tom Eilertsen er kvalitetsansvarlig og sjekker daglig mellom 5 og 6 trailere med frukt og grønt. Avokado er en spesielt delikat frukt som må behandles forsiktig. Denne pallen får godkjentstempel fra den erfarne kontrolløren.

Mye kan skje med frukten på et par dagers transport, så selv om de sjekker kvaliteten i Oslo er det viktig at vi gjør det samme.

Tom Eilertsen

Dere har jo fryktelig mye frukt og grønt her, klarer dere å sjekke alt?

– Ja, vi tar stikkprøver av absolutt alt som kommer til oss. Tilsammen er det mellom 5 og 6 trailere med varer om dagen. Avokadoen må vi kutte i to for å kvalitetssikre, mens andre ting kan vi kjenne og lukte på.

– Visste dere at vi faktisk får inn en helt egen avokado her i nord, skyter kollega Gøril Martinsen inn, hun jobber som salgsutvikler og er mye ute i butikkene sammen med de med ansvar for frukt og grøntdisken.

En egen avokado for oss i nord altså? Hva er forskjellen?

– Siden reiseveien er så lang opp til oss, stopper de modningsprosessen en dag eller to før, slik at den holder seg bedre lengre.

Apropos avokado, når du står i butikken og skal plukke med deg en 2-pakk, hvordan kjenner du at avokadoen er perfekt?

– De fleste trykker med tommelen, men det som skjer da er at den blir brun der du trykker. Det beste tipset er å legge den i hånda og gi den en bitteliten klem. Er den for hard, er den umoden, forklarer Gøril. 

FAVORITTEN: Det er ikke få paller med frukt på lageret til BaRe. Favoritten til kvalitetsansvarlig Eilertsen er sitron. – Min mor brukte å bli litt frustrert da jeg var barn, for hver gang hun skulle lage middag med sitron hadde jeg allerede vært i kjøleskapet og tatt den, forteller han lattermildt.

BY OG LAND

Hos BaRe kan de spore alt av frukt og grønt tilbake til opprinnelseslandet. Og de vet at om det har vært mye regn i Spania, ja da blir kvaliteten på for eksempel appelsinen dårligere.

De har også stålkontroll på hvor mye frukt og grønt som selges i de 32 REMA 1000-butikkene som står på leveringslisten.

– Tallene våre viser at folk ute i distriktet er mer opptatt av å spise god husmannskost, med mye potet og gulrot. I Oslo går det for eksempel mer mango og søtpotet. Men vi ser at markedet er i endring, så helt umoderne er vi ikke, sier Gøril og ler.

En annen trend de har merket seg er at det selges mer og mer bær i butikk, både blåbær, jordbær, tyttebær og multer.

– Før gikk folk ut for å plukke selv, men det er en annen generasjon nå. Du gjør nødvendigvis ikke selve plukkejobben, men det å lage mat fra bunnen av, å sylte for eksempel, det er blitt populært igjen, forklarer salgsutvikler Martinsen. 

FRYSER LETT: Siden agurk inneholder 98% vann er det en vare som fryser lett. Så vil du at den skal holde seg frisk lenge er det best å oppbevare den på kjøkkenbenken, ikke i kjøleskapet.

MER FRUKT TIL FOLKET

Både dagligvarebransjen og politikerne i Norge har den seneste tiden hatt et stort fokus på at folk skal spise mer frukt og grønt. Innen 2020 er målet en økning på 20%. Men biter kundene på?

– Jeg har jobbet i dagligvarebransjen siden 1987 og ser helt tydelig at det selges mer frukt og grønt i butikkene. Bare hittil i år har vi hatt en økning på 10% og det er kanonbra, forklar Arnfinn Mikalsen.

– Ta for eksempel appelsinen, av det fikk vi inn 77 000 kg bare til påske. Og før jul gikk det hele 120 000 kg klementiner. Også miniplommetomtat er populært, og når det er kampanjer i butikkene, da kan det gå opp til 2500 beger i uka. Det er pallevis, så ja vi spiser mer frukt nå enn før. 

Visste du at….

- Bananer og epler ikke burde oppbevares sammen med annen fruk?

- Ananas inneholder kjøttetende enzymer. Det er derfor du kan føle deg litt sår i munnen om du har spist mye ananas.

- På grunn av enzymene i ananasen kan du bruke frukten til å mørne kjøtt?

- Avokado er et bær, ikke en grønnsak?

- Avokadoen kan havne i overgangsalderen. Den kan da generere sin egen varme og faktisk koke.

- Kvaliteten på frukt og grønt avhenger av sesongen?

- Tomater kan forebygge prostataproblemer hos menn?

- Agurk egentlig ikke er en grønnsak, men en frukt?

- Vi mennesker deler 50% av vårt DNA med bananer?

- Jordbær inneholder mer C-vitamin enn appelsiner?

- Nøtter er en frukt, på lik linje med mais, ris og hvete?

- Den største poteten som noen gang er dyrket veide 4,98 kg? 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet