Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

– Hyttesalget går oppover

Vi kjøper flere og flere hytter, men foreløpig slår søringan oss.

Ifølge Eiendom Norge har prisene for fritidsboliger på fjellet steget med 5,4 prosent det siste året.

Eiendomsmegler i Hjem Stian Mathiassen har solgt mange hytter de to siste årene. Hvor mange husker han ikke, men:

– Det har blitt en del, medgir Mathiassen.

Han ser at flere og flere tromsøværinger ønsker en bolig nummer to, men mener prisveksten ikke nødvendigvis gjelder for Troms-markedet.

– Hyttesalget går jevnt og trutt oppover. Vi ser en økning antall solgte hytter, men det er ikke full bonanzastemning. Tallene vil variere en del over vårt lange land. I Troms har prisene på hytter steget noe men ikke like markant som i større hyttefelt sørpå. Vi har et sunt marked, folk er interessert, men blir ikke desperate i budrundene. Da venter man heller til neste hytte dukker opp, forteller Mathiassen.

Det som er unikt for Troms...

Det er altså fjellhytter som det blir solgt mest av. Tall fra Eiendom Norge viser at det fra februar 2017 til januar 2018 ble solgt 3.905 fjellhytter i Norge. Heller ikke den statistikken mener Mathiassen trenger å være beskrivende for her vi bor.

– Fjellhytter er populære, særlig sørpå. Dette grunnet mange attraktive skianlegg med aktivitet og større hyttefelt. Mens her i Troms er vi så heldige at vi har hytter som har både tilgang til hav og fjell i samme område. Det er helt unikt, sier han.

De mest populære plassene å kjøpe hytte er Malangen, Lyngen, Kvaløya og Målselv. Spesielt Målselv Fjellandsby selges det mye hytter.

Stian Mathiassen i Hjem har solgt mange hytter de siste årene, men han mener Troms har et sunt hyttemarked.

Krav til hytta

Men det er mange forskjellige ting å ta hensyn til når en skal kjøpe hytte. Hvor stor skal den være? Hvor skal man kjøpe? Hva ønsker man å ha nært hytta?

– Folk flest ønsker nytt og en hytte man kan flytte rett inn i. Gjerne med inventar også, forteller Mathiassen.

– Vi ser hyttene skal være romslige, at utsikt, nærhet til fjell eller hav er etterspurt, og med minimum tre soverom slik at det er plass til familie og venner også.

Som eiendomsmegler møter Mathiassen folk i forskjellige livssituasjoner med forskjellige ønsker. For eksempel:

– Familier med små barn trekker gjerne mot hytteområder som Målselv og Malangen, der det er aktiviteter som ski, lekeplasser, båt, strand, og caféer.

I FJELLET: Målselv Fjellandsby er et svært populært hytteområde, mye på grunn av nærheten til alpinanlegget. (Foto: Robin M. Iversen)

Aller viktigst for de som kjøper hytte mener Mathiassen er det han beskriver som «hytte-feelingen».

– Hyttene bygges som «hytter» og ikke som vanlige boliger. Folk vil få følelsen av å komme seg bort fra byen, og ser gjerne etter hytter i klassisk stil med tømmer og torvtak. Noen er selvfølgelig ute etter funkis-stilen med hvite og rette linjer, men de aller fleste ønsker nok en klassisk hytte.

Ifølge megleren selges det mer brukte fritidsboliger av nyere byggeår enn nybygg, og opplyser samtidig om at cirka fem prosent av Hjems salg er fritidseiendommer.

Hyttekos og nordlys. En sjeldent feilslått kombinasjon. (Foto: Robin M. Iversen )
Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet