Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Bytter bolig med andre familier fra hele verden

Siden 2006 har Eva og Reidar kun betalt for flybilletten når de reiser på ferie.

Familien på fem forteller om ferier i Østerrike, Nederland, Frankrike, Tyskland, England. Ikke en eneste gang har de måtte betale for boplass. Men… hæ? Hvordan?

De har brukt tjenesten boligbytte.no som drives av organisasjonen HomeLink. Konseptet går enkelt og greit ut på at man byttelåner bolig.

– Vi har tatt ungene med på lange sommerferie rundt i hele Europa uten at det har «kostet skjorta». Til å begynne med spurte de om å dra til «syden», for det var jo dit alle andre dro. Etterhvert har de jo skjønt at de faktisk har opplevd en hel masse andre ting som du kanskje ikke ville fått med en vanlig «syden-ferie», forteller Reidar.

– Som for eksempel?

– Hvis du har tre unger blir det fort dyrt å reise på ferie. Med å bytte bolig kan vi være borte i tre uker og det eneste man betaler for er flybilletten. Vi pleier å bytte bil også, så da kommer vi oss rundt og kan utforske stedene vi reiser til. Det er også noe jeg liker veldig godt med denne måten å feriere på, du må liksom finne ut av ting selv, sier Eva. 

Har byttet hus i 11 år

– Også har du et helt hus for deg selv. Hvis du har lyst på en kopp kaffe, går du ut på kjøkkenet og lager deg en kopp kaffe, legger Reidar til.

– Hvordan oppdaget dere denne måten å feriere på? Jeg har aldri hørt om dette.

– Det var egentlig helt tilfeldig, sier Eva.

– En kollega av Eva hadde vært på boligbytte året før, og sa at vi burde prøve dette. I 2006 testet vi det ut, og reiste til en liten landsby i Østerrike. Vi hadde bil, og var bare 30 minutter unna Wien for eksempel. Det ble en fantastisk fin ferie, og det var grunnen til at vi fortsatte, utdyper Reidar.

– Alle er kjempefornøyde

– Og siden har dere altså ikke sett dere tilbake. Men dere kom inn i en annen families hjem, i et helt annet land, hvordan var den følelsen?

– Vi tenkte jo: «Wow, skal vi få låne alt dette hos de?» Den følelsen får jeg hver gang, men jeg tipper at de som låner huset vårt tenker det samme, sier Reidar.

– Ja, hva sier egentlig familiene som kommer til Tromsø når dere har snakket med de i etterkant?

– Vi har en husbok her som ligger klart når de kommer og vi sender den også på e-post før ankomst. Den beskriver hvordan ting virker, ting å se i Tromsø, hvor de finner butikker og turforslag. De aller fleste har skrevet en hilsen til oss, og alle er kjempefornøyd med oppholdet og huset vårt. Veldig mange av de som reiser hit kommer hit for naturen sin del, forteller Eva. 

BEREIST: Eva, Reidar og barna med utsikt over Grenoble i Frankrike i 2007.

Tåler nordavinden

– Boligbyttene har også vært en glimrende mulighet til å ordne opp i ting som må gjøres i huset. Vi vasker nok litt grundigere, men hvis det er småting som trenger reparasjoner så er det en kjempefin mulighet til å gjøre det, legger hun smilende til.

– De dere bytter med har kanskje så bra vær ellers at litt nedbør og nordavind i Tromsø ikke skader?

– Ja, det er sant. For mange er det første gang de reiser med fly, for hvis du bor i sentral-Europa kjører du bare noen timer så er du på en ny plass med sol og varme. Vi hadde en familie som var her i tre uker, med grøsselig dårlig vær så og si hele oppholdet. En dag kjørte de til Nordkapp, og da de kom ut på platået bare klarnet opp. Så da ble det et fantastisk vær som de husker, mens vi hadde 30 grader hver eneste dag i Frankrike, forteller Reidar og humrer litt.

De største forskjellene

– Hvordan er boligene rundt om i Europa sammenlignet med et typisk Tromsø-hus som deres?

– De største forskjellene er kildesortering og hvordan de varmer opp husene sine. Alle land har forskjellig måter de sorterer søppel på. En gang fikk vi hele søppeldunken i retur!, minnes Eva.

– I tillegg så sløser jo vi i Tromsø veldig mye med strøm, mens de for eksempel varmer opp med oljefyring og alltid slår av lyset når de går ut av et rom, sier Reidar.

– Men husene da? Hvordan er de konstruert?

– I England er det mye steinhus og de holder veldig godt på varmen merker vi. I Nederland bodde vi på det som tidligere har vært en gammel gård, og det var helt sinnsykt mye plass med svær hage og hele pakka. I Paris bodde vi i det som må være verdens minste leilighet med utsikt rett mot Eiffeltårnet. Og de siste årene har vi søkt mot Sør-Frankrike med eget svømmebasseng til boligen, sier Reidar og viser frem noen feriebilder som bevis. 

EGET BASSENG: Sommeren 2014 hadde familien eget svømmebasseng med huset. Det ga mersmak!

Tåler knuste kopper

– Dette høres jo helt fantastisk ut. Eget svømmebasseng og greier. Hvorfor gjør ikke flere dette, tror dere?

– Det har vi jammen spurt oss selv om mange ganger, undres Eva.

– Vi får spørsmål som «tør dere virkelig? Hva hvis noe blir ødelagt?» Men vi har ikke en eneste negativ opplevelse! At en kopp går i knas, det skjer jo. Da må du jo bare være ærlig og si at det skjedde. So what?, fortsetter Eva.

– Jeg tenker jo det at man melder seg inn i en seriøs organisasjon. Vi avtaler flyreise og hvordan vi kan treffes før reisen, sender husboka, etterlater en matbit og kanskje en gave. Da reiser du jo ikke for å herpe huset, sier Reidar.

Litt fint overalt

– Med så mange forskjellige destinasjoner besøkt, har dere en favoritt?

Begge to tar seg litt betenkningstid.

– Vet du hva? Det blir egentlig vanskelig å si at en plass var det beste stedet. Vi har vært på så mye forskjellig. Naboene var hyggelig der, huset var fint der, naturen var fantastisk der, været var fint veldig mange plasser. I sum er det egentlig bare masse gode opplevelser, blir Eva og Reidar enige om.

– Vil fortsette med boligbytte

– Men nå er to av de tre barna deres flyttet ut. Kommer dere til å fortsette med denne ferieformen fremover?

– Absolutt! Nå har nummer tre sagt at hun ikke vil reise på ferie med mamma og pappa denne sommeren, så da blir hun hjemme mens vi reiser på en «vanlig ferie» for første gang på mange år i år. Men når hun etterhvert flytter ut, så skal vi fortsette!

– Hvor reiser dere da?

– Vi har sett på mange forskjellige plasser. Canada, USA, Australia kanskje? Vi får se. Det er mye spennende. 

IDYLLISK: Familien fikk låne en bolig oppe i fjellene i Frankrike, og nøt god plass, godt vær og kunne la roen senke seg.
Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet