Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Her slukkes lysene i bygda om laksen forsvinner

Annonse fra Laks er viktig for Norge

Norsk sjømatnæring satte i 2014 ny eksportrekord med ei omsetning på 69,8 milliarder, hvorav oppdrettsfisken (laks og ørret) sto for hele to tredeler av eksportverdien. Totalt 14 millioner munner blir mettet av norsk laks verden over – hver eneste dag. For enkelte er imidlertid ikke laksen bare et måltid, men selve livsgrunnlag i flere lokalsamfunn langs norskekysten.

Fiske foran iPad

Vi starter vår ferd i Øyfjorden nordvest på Senja på ei lita øy kalt Husøy. Det første som møter oss i det vi ankommer langs moloen som fører oss fra fastlandet og over til øya er tre barn som tester lykken på fiskekaia.

Mens Mikael og Martin hevder de bruker feil agn, sveiver Emilie inn fisk etter fisk – og i god sportsånd kaster hun de minste ut igjen. Trioen forteller ivrig om livet på Husøy, og om hvordan fangsten på havet har vært i sommer.   

Barna på Husøy velger fiskestanga foran iPaden.

- Hvis dere skal innom butikken må dere kjøpe krydderlaksen, roper Emilie rådende etter oss i det vi forlater kaia.

- Det gleder meg voldsomt når jeg ser barna står på kaikanten og fisker. Da vet vi at det vi gjør her ute er bra, og at rekrutteringen er sikret i framtiden. Barna er med foreldrene om bord i båtene, med på oppdrettsanleggene og i produksjonen allerede fra barnehagen, sier Rita Karlsen, daglig leder hos Brødrene Karlsen – som driver med oppdrett og villfiskproduksjon.

Lever av laks

Med i underkant av 300 innbyggere er Husøy et svært sammensveiset samfunn hvor fiskerinæringa og i hovedsak laksen er hovedpulsåra i bygda.

- For oss på Husøy er sjømat og laksen utrolig viktig. Lakserelaterte produkter utgjør omtrent 50 prosent av omsetningen vår, og i sysselsetting-andel er nok enda høyere. Så uten laksen hadde det ikke vært mye igjen av Husøy, forteller Karlsen.

Helårsproduksjon holder innbyggerne og bygda i drift året rundt.

- Det at vi kan produsere laks og gryteklare produkter gjør at vi kan ha produksjon gjennom hele året. Det stabiliserer hverdagen for oss og de ansatte hos oss.

Gir ringvirkninger

I disse dager bygger bedriften ut.

Rita Karlsen, daglig leder hos Brødrene Karlsen.

- Akkurat nå har vi den største satsingen i firmaets historie. Vi bygger ut, og det gjør jo at leverandørindustrien får effekt av det. Både rørleggere, elektrikere, ventilasjonsarbeidere med mer. De bruker igjen kafé og butikken, slik at laksen genererer mye for omkringliggende næringer også.

Klarer ikke forlate norskekysten

90 kilometer sørøst for Husøy finner vi etter en bratt ankomst den lille og sjarmerende bygda Torsken.

I det vi trør ut av bilen treffer en svak lukt av fersk fisk oss. Det er kanskje ikke så rart: Fjorden som fører inn til Torsken har til alle tider gitt et godt livsgrunnlag for folk her og har trukket mange fiskere til stedet.

Get Adobe Flash player

Klokka har passert 16.30 og de aller fleste har trukket inn i hjemmene sine etter endt arbeidsdag. På kaia finner vi likevel en dedikert danske som fortsatt ikke har kastet inn årene.

- Jeg kom til Norge i 1997, og skulle arbeide i tre år. Men jeg har fortsatt ikke klart å forlate norskekysten, smiler Thomas Jensen (40).

18 år seinere har 40-åringen funnet seg familie og fått etablert seg som tekniker på oppdrettsanlegget i Torsken.

- Jeg syns det er fantastisk å bo her. Fantastisk natur, vi står aldri i kø for noen ting og mangler aldri en parkeringsplass, smiler den joviale dansken.

Torsken lever av laksen

Jensen er bare én av mange som har fått seg fast arbeid i den lille bygda, som et resultat av den rivende utviklingen i den lokale oppdrettsnæringen.

- I 1990 hadde vi tre faste ansatte i Wilsgård. I år passerer vi 60 ansatte i systemet hos oss. Det har vært en formidabel økning og en fantastisk reise å være med på, sier Fredd-Jarle Wilsgård, som er daglig leder i Wilsgård Fiskeoppdrett AS.

Wilsgård tror havbruket vil prege bygda ytterligere i framtiden.

- Fiskerinæringa og havbruksnæringa spesielt kommer til å prege Torsken i lang tid. Vi går nå i gang med å bygge ut filetfabrikken og det vil skape enda flere arbeidsplasser. Den alene kommer til å ha 25 årsverk. Havbruksnæringa kommer til å være viktig i lang, lang tid for denne bygda og mange andre, spår Wilsgård.

Fredd-Jarle Wilsgård og Thomas Jensen i Torsken.

I likhet med Husøy tror han bygda ville dødt ut uten laksen, og tror også at flere andre bygder ville fått smertelige ringvirkninger, og nevner Flakstadvåg, Skjervøy, Balsfjord, Finnsnes og Skånland som eksempler.

- Uten havbruksnæringa er det mange lamper som må slukkes i Troms fylke, i lang tid. Og det ligger mye hjerte i disse bygdene.  

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet