Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Derfor spiser Marit Bjørgen mer laks etter at hun ble gravid

Annonse fra Laks er viktig for Norge

- Jeg har nok spist enda mer laks enn jeg pleier de siste månedene. Det er bra for både meg og fosteret, sier Marit Bjørgen.

Strålende opplagt

Den er en strålende opplagt skidronning som tar imot hjemme på kjøkkenet i Holmenkollen, et drøyt steinkast fra arenaen hvor hun har høstet så mange gullmedaljer, og fått nasjonen til å gå av hengslene igjen og igjen. Denne varme sommerdagen er det lite jubel og festivitas. Marit rusler barbeint rundt i shorts, og henter ut en laksefilet og noen grønnsaker fra kjøleskapet.

“Havets skattekiste”, like enkel som sunn. Og like perfekt til middag som til lunsj - sånn som nå.

Ikke tilfeldig

Det ser tilfeldig ut når Marit rutinert skjærer opp laks og grønnsaker og legger det sammen med litt smør og en rømmeklatt i en aluminiumsform, men for verdens beste langrennsløper overlates ikke kostholdet til tilfeldighetene.

Mange har glemt det, men ikke Marit. De tunge årene. Formsvikt. Sykdom. Tårer. Skuffende resultater i både OL i Torino, VM i Sapporo, VM i Liberec. Et par spolerte Tour de Ski hører også med til historien.

Vil du vinne Arctic Race of Norway-laksetrøya som Marit Bjørgen har signert? Ta quizen nederst i saken.

Mer sjømat etter fiasko

- Etter VM i Liberec i 2009 innså jeg at ting måtte endres. En av tingene jeg gjorde, etter råd fra legen min, var å spise mer norsk sjømat. Det jeg var ute etter var å restituere meg bedre etter tøffe treningsperioder, og holde meg mer frisk for å kunne tåle tøffe treningsmengder gjennom året.

- For å si det forsiktig, det virker som det har fungert?

Marit smiler.

- Ja, jeg har et bedre kosthold nå enn for 10 år siden.

Venter barn

Nå har ikke skidronningen bare seg selv å tenke på lenger. I slutten av desember venter hun og samboer Fred Børre Lundberg barn. Paret gleder seg stort. Det har fått Marit til å bli enda mer bevisst på kostholdet sitt.

- For meg har det vært viktig å få i meg enda mer laks. Det er viktig for utviklingen av den lille i magen og meg sjøl også. Fet fisk har mye omega3, D-vitaminer, jod og mineraler som er bra for meg og fosteret.

Kjenner til mytene

Marit kjenner til at noen gravide er forsiktige med å spise laks under svangerskapet i frykt for blant annet miljøgifter. Men Marit er klar over at dette kun er myter. For den vordende mammaen er fakta det viktigste:

Omega 3 har en påvist positiv effekt på nervesystemet og hjerneutviklingen til fostre og små barn.

Nasjonale og internasjonale helsemyndigheter er entydige på at gravide og ammende kvinner derfor bør spise fisk og sjømat til middag minst 2 - 3 ganger i uken. Halvparten av dette bør bestå av fet fisk.

Spiser gravide fisk sjeldnere enn en gang i uken, risikerer man å gå glipp av disse helsefordelene.

Laks er Norges mest gjennomanalyserte matvare, og i de siste undersøkelsene har det ikke vært gjort et eneste funn som har overskredet grenseverdiene.

- Jeg spiser 2-4 middagsmåltid med fisk i uka. I tillegg er jeg bevisst på å spise makrell, ørret og laks på brødskiva, forteller hun.

- Hva er favorittfisken?

- Jeg er jo oppvokst langs Gaula, og er en innlandskrabbe. Vi fisket mye ørret da jeg var liten, men det har alltid vært laks som har vært favoritten.

- Hvorfor det?

- På grunn av smaken.

Den lille er fornøyd

Det piper i komfyren. 20 minutter har gått. Marit henter ut “skattekista”, fjerner folien og snuser inn duften av ovnsbakt laks, brokkoli, gulrot, tomater, paprika, løk og rømme.

- Mmm, nydelig! Og jeg er ganske overbevist om at den lille synes det var godt også, smiler hun og klapper seg forsiktig på magen.

Denne artikkelen er en del av kampanjen «Laks er viktig for Norge», hvor de norske lakseaktørene sammen med ulike organisasjoner har gått sammen for å bidra til å skape folkefesten Arctic Race of Norway. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet