Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

- Sjømatinntak i svangerskapet kan beskytte mot symptomer på fødselsdepresjon, sier Ingvild Eide Graff.

Dette skjedde da amerikanske kriminelle fikk norsk laks tre ganger i uken

Annonse fra Laks er viktig for Norge

Fisk og sjømatens betydning for vår mentale helse er årsaken til at psykologer og leger samarbeider tett med ernæringsbiologer for å studere sjømatinntaket til så ulike grupper som gravide, skoleelever og amerikanske kriminelle.

Amerikanske fanger

I et halvt år fikk en gruppe innsatte i et fengsel i USA servert norsk laks tre ganger i uka. Forskerne målte så angst, søvnmønster og impulskontroll. Prosjektet ble ledet av Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

Resultatene av studien er svært spennende: Regelmessig inntak av feit fisk som laks kan redusere angstsymptomer.

Bedre impulskontroll

- Det viste seg at de som hadde spist laks, hadde bedre impulskontroll og mindre angst enn de som ikke hadde spist laks. I tillegg var deltakerne med høyest Vitamin D-nivår i blodet mindre våken om natta, sov mer effektivt og fungerte bedre om dagen, sier Ingvild Eide Graff, forskningsdirektør ved NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning. 

De amerikanske fangene fikk norsk laks tre ganger i uka.

- Den eneste godt etablerte sammenhengen mellom sjømatinntak og helsegevinst, er at sjømat forebygger hjerte- og karsykdommer. Derfor sier også de offisielle norske kostanbefalingene at vi bør spise sjømat 2-3 ganger i uken. Men nyere forskning tyder altså også på at sjømat er gunstig innenfor flere andre områder; svangerskap, mental helse og fedme/diabetes, sier Ingvild Eide Graff.

Gravide, fødselsdepresjon og barnas utvikling

I en undersøkelse målte forskerne nivået av marint omega-3 (EPA og DHA) i blodet hos en gruppe gravide kvinner. Tre måneder etter fødselen undersøkte man om kvinnene hadde symptomer på depresjon. Det viste seg at de kvinnene som hadde flest symptomer på depresjon, var de som hadde lave verdier av marine fettsyrer i svangerskapet.

Ved NIFES er man bekymret for at gravide skal få i seg for lite fet fisk under svangerskapet.

- Konklusjonen er sjømatinntak i svangerskapet kan beskytte mot symptomer på fødselsdepresjon, sier Graff.

Barna som strevde mest

Da barna var blitt ett år gamle, testet en gruppe psykologer hvor gode barna var til problemløsing. De barna som strevde mest med problemløsning, hadde mødre med lave nivå av marint omega-3 i blodet under svangerskapet.

Ingvild Eide Graff forklarer det slik:

- Marine fettsyrer, og særlig DHA, bygger de strukturelle komponentene i hjernen til ufødte og små barn. Fosteret trenger DHA for at hjernecellene skal kunne snakke sammen. Derfor er det mye farligere for gravide å la være å spise fisk og sjømat under svangerskapet - både for mor og foster.

Benskjørhet hos kvinner

Det er velkjent at kvinner i overgangsalderen risikerer benskjørhet. I en studie over 12 uker ble kvinner i 50-60 års alderen gitt laks som hadde fått ulike mengder vitamin D i fôret. Deretter målte forskerne nedbrytningen av bein hos kvinnene. Det viste seg at kvinnene som hadde spist laksen med høyest vitamin D-nivå, hadde lavest beinnedbrytning.

Sjømat kan forebygge benskjørhet.

- Vitamin D hjelper kroppen å ta opp kalsium fra maten, sier forskningsdirektøren VED NIFES.

Stor norsk satsing på sjømatforskning

24 partnere fra fire land er i full gang med tidenes største norske satsing på å finne ut mer om helseeffekter av sjømat. Prosjektet har fått navnet FINS (Fish INtervention Studies), og er hovedsakelig finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Som i de fleste andre prosjektene vi gjør med mennesker, samarbeider vi tett både med psykologer og medisinere, blant annet ved Universitetet i Bergen, sier Graff.

Kan forebygge fedme og diabetes .

Nå er forskerne i gang med å undersøke om fisk og sjømat kan forebygge fedme og diabetes.

- Vi har indikasjoner fra gnagerstudier på at det er slik, men dette vil vi finne ut mer om også hos folk, sier Ingvild Eide Graff, og legger til med et smil:

- Vi blir aldri ferdig med å forske!

Fakta om NIFES: Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) forsker på sjømaten du spiser. Instituttet forsker på ernæring til fisk og på hvordan konsum av fisk og sjømat virker på helsen vår. Instituttet er knyttet til Nærings- og fiskeridepartementet og gir råd til myndigheter, næring og forvaltning som støtte i arbeidet for å sikre trygg og sunn sjømat. I tillegg til forskningen utfører NIFES overvåkningsoppgaver for Mattilsynet. NIFES har fire moderne laboratorier og er nasjonal referanse for en rekke analysemetoder og for parasitter i sjømat.

Denne artikkelen er en del av kampanjen «Laks er viktig for Norge», hvor de norske lakseaktørene sammen med ulike organisasjoner har gått sammen for å bidra til å skape folkefesten Arctic Race of Norway. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet