Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Her øker prisene mest

Ferske tall hentet fra DnB Eiendom Tromsø viser at boligprisutviklingen i Tromsø har variert svært mye fra bydel til bydel de siste fem årene. 

– Når det gjelder eneboliger er det spesielt i området Tromsøya Sør, Røstbakken og sentrum som har hatt den største prisveksten. At kvadratmeterprisen har økt med 63 % siden 2012 er oppsiktsvekkende, men ikke sjokkerende. Jeg er mer overrasket over at eneboligene i Hamna har hatt den nest største økningen med 55 %, mens de øvrige bydelene ligger mellom 36 % – 44 %, sier daglig leder i DnB Eiendom Tromsø, Tom Eirik Larsen.

Ferske tall hentet fra DnB Eiendom Tromsø viser at eneboliger i området Tromsøya Sør/Røstbakken/Sentrum har hatt høyest prisvekst de siste fem årene.

FOLKET BLIR I HAMNA

Han forklarer prisøkningen i Hamna med at det fra begynnelsen av 2000-tallet ble bygd mye leiligheter i Hamna.

– Etter hvert vokser familiene og ofte er det slik at man kjøper større bolig i egen bydel fremfor å flytte til en annen. Folk som bor der, sier: «Du flytter til, men ikke fra Hamna», forteller han.

KJØLIGERE PÅ KVALØYA

Lavest prisvekst har eneboligene på Kvaløya med 42 %. Kvaløya har også den laveste prisveksten for leiligheter med 40 %.

– Kvaløya har relativt lite leiligheter i forhold til de andre bydelene, men er et spennende område hvor ny

Sandøysundforbindelse vil være viktig, forklarer han.

SUPERT PÅ STAKKEVOLLAN

Når det gjelder leiligheter er det mindre avvik i prisutviklingen mellom de forskjellige områdene. Sentrum Nord/ Stakkevollan/Myreng har hatt den største prosentvise utviklingen i kvadratmeterpriser med 51 %.

– Disse områdene er populære på grunn av sin sentrale beliggenhet til både sentrum og til store arbeidsplasser som f.eks. UIT og UNN. Det er interessant å merke seg at på tross av en god prisutvikling, er det dette området som har den laveste snittprisen, sier Larsen.

MINDRE FORSKJELLER

Prisutviklingen for leiligheter i Tromsø varierer med 40 – 51 % mellom de ulike bydelene. Det er langt mindre enn for eneboliger – som har variert fra 41 – 63 % de siste fem årene.

– Generelt synes jeg det er like avvik i prisutviklingen for leiligheter i Tromsø mellom de ulike bydelene, og en differanse på 11 % synes jeg ikke er særlig oppsiktsvekkende, sier han – og fortsetter:

– Men, det er interessant å merke seg at prisdifferansen mellom det dyreste og det billigste området i snitt er ca. 1,5 millioner. Tromsø er en kompakt by og avstandene mellom disse områdene ikke særlig lang, utdyper den daglige lederen.

AVSTAND ER RELATIVT

Dette er et fenomen i Tromsø. Mens man i mange norske storbyer er vant til lang vei mellom bo- og arbeidssted, er det mange tromsøværinger som anser bydeler som Hamna og Lunheim som «usentrale» i Tromsø.

Man kan si at dette er «feil», sett i forhold til avstandene i Stavanger og Trondheim, men samtidig er det

markedet som bestemmer prisen – og når snittprisen mellom bydeler varierer med 1,5 millioner kroner, sier det litt om hva tromsøværinger tenker. Kanskje det er på tide å tenke nytt?

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet