Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Bli med inn i en historisk Tromsøbolig

Oppussing var ikke den første tanken som slo Arne og Elisabeth Brændeland da de endelig kom over drømmehuset i Vestregata tilbake i 1998.

- Jeg ønsket meg et gammelt hus med sjel. Et som ikke var modernisert til det ugjenkjennelige, forklarer Elisabeth. Etter min mening kan man ikke ødelegge et slikt hus med å modernisere alt, utdyper hun.

Mens de andre som dukket opp på visningen snakket om kostnadene med å rette opp skjeve gulv og skakke vegger, så Arne og Elisabeth helt andre kvaliteter ved det karakteristiske røde huset i nordbyen. 

Forøvrig en av Tromsøs best bevarte arbeiderboliger, bygd på slutten av 1800-tallet.  

Drømmehuset til Arne og Elisabeth i Vestregata har en historie som strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet. Foto: Torgrim Rath Olsen/NordlysLAB.

- Du kan praktisk talt se alle de levde livene, sier Arne og viser oss en gammel vannskade fra 1800-tallet på kjøkkengulvet. Andre ville nok byttet ut gulvet, men for oss var det ikke aktuelt. Vi ville bevare så mye som mulig. 

For Arne er det utenkelig å skulle bytte ut det gamle kjøkkengulvet. Selv med en vannskade som stammer fra da boligen var ny. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

ALT HAR EN HISTORIE 

Ønsket om å bevare historien i huset vises godt både utvendig og innvendig. Fra de klassiske krysspostvinduene med tilhørende omramminger, til belysning, interiør og fargevalg.

Interiøret er en blanding av gammelt og nytt, med hovedvekt på gammelt. Lampen i utskåret treverk som henger over spisebordet er håndlaget i Øverbygd, det store englebildet som henger over sofaen i stuen har Elizabeths datter kjøpt på et antikvariat i Trondheim. Også det er fra 1800-tallet, det samme som huset. 

Den gamle lampen i utskåret treverk som henger over spisebordet er håndlaget i Øverbygd er prikken over i’en i spisestuen. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.
Hos Arne og Elisabeth Brændeland har alt en historie. Englebildet fra 1800-tallet som henger over sofaen har Elizabeths datter kjøpt på et antikvariat i Trondheim. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

Selv går de ikke mye på antikvariat lengre. Elisabeths filosofi er at man skal la ting stå i ro.

- Vi driver ikke å bytter ut ting hele tiden, sånn som alle andre gjør. Jeg liker det ikke. Her har hver eneste ting en historie. Det synes jeg er viktigere enn at alt er nytt.

EN OASE I BYEN 

I bakgården skjuler det seg en nydelig hage, som på sommerstid bugner av rosebusker og andre prydplanter. En rolig oase midt i byen.  

I bakgården skjuler det seg en prakthage som for tiden befinner seg under et lag snø. Før i tiden sto det også en stall her, noe som var vanlig da huset ble ført opp. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

- Før i tiden så sto den en gammel stall her bak. En skikkelig solid sak, med tykke tømmervegger og murt pipe. Men eieren før oss reiv den desverre ned, forteller Arne.

Både hagen og huset krever sitt og Arne medgir at det krever sin mann å vedlikeholde det hele.

- Det er nok ikke for alle, men jeg leier heller aldri inn folk til å gjøre jobben for meg. For ikke lenge siden skrapte jeg ned og malte en del av det utvendige panelet. Som gammel sjømann er jeg vant til å henge høyt oppe, men naboene sto nok med hjerte i halsen, sier han og humrer. 

ROM FOR LIDENSKAP 

Da arbeiderboligen i sin tid ble oppført, var det vanlig å være flere familier under samme tak. Det bodde gjerne en familie i hver etasje, mens eierne selv som regel bodde på kvisten.

I dag inneholder huset to separate leiligheter, hvor Arne og Elisabeth leier ut den ene til blant annet turister. Kvisten er forbeholdt Arnes store lidenskap, musikk. 

De store vinduene i arken mot øst slipper inn mye lys på loftet. I tillegg har man nydelig utsikt over Tromsdalstinden, fjellheisen og Ishavskatedralen. Foto: Torgrim Rath Olsen.

Her står gitarer står på rekke og rad, en stereo fra 70-tallet som Arne kjøpte med seg hjem fra Kobe i tiden som sjømann har også fått sin plass. Og kronen på verket, en jukebox fra 1966 som ble plukket opp i Harstad.

- For meg er dette det beste med hele huset. At jeg har et helt rom til musikken. Her tilbringer jeg mye tid.

Han går bort til jukeboxen og finner fram et gammelt kronestykke som han rekker mot journalisten.

- Du får velge låt du.

Og mens tonene av Kenny Rogers’ Ruby, Don't Take Your Love to Town siver ut av høytalerne tar vi oss tid til å nyte utsikten over Tromsdalstinden, fjellheisen og brua. En klassisk Tromsø-utsikt.

Det gamle portrommet er godt bevart. Arne bruker området til å blant annet trene karate. Det blå bordet er arvet fra naboen, Judith. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.
Trappa portrommet bærer preg etter mange levde liv. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.
Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet