Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Øyvind fra Tromsø lever av å teste Volvo: - Drømmejobben!

Øyvind Soleng (46) fra Skjelnan like utenfor Tromsø har jobbet for Volvo i hele 27 år, og vært testfører for den svenske bilgiganten over halve livet sitt (i 24 år). Drømmejobben for en bilfrelst bilmekaniker fra Nord-Norge.

- Vi har en fantastisk interessant jobb, flotte kolleger og gode produkter, fastslår 46-åringen.

- Hvordan ser egentlig arbeidsdagen din ut?

- Som testfører arbeider vi med å teste kommende bilmodeller, og vi er med under hele utviklingsprosessen fra prototype til ferdig bil. En viktig oppgave som testfører er å rapportere inn resultater av det vi tester. Vi skal bedømme bilen og følge opp bilen over tid med inspeksjoner på verkstedet, forklarer Soleng.

Han innledet sin Volvo-karriere som mekaniker de første tre årene, men har siden 1992 hatt bilkjøring som heldagsgeskjeft. Årlig legger han bak seg 100.000-140.000

Øyvind Solengs favorittbil er Volvo XC90.

kilometer på det topphemmelige Volvo-anlegget utenfor Gøteborg.

- Hvilke egenskaper og utdanning kreves det for å bli testfører?

- For å bli testfører kreves utdannelse innen bil, gjerne bilmekaniker i bunnen, så kan man bygge på for eksempel Teknisk fagskole etter hvert. Når det gjelder egenskaper forventes gode språkkunnskaper, og ferdigheter innom bilelektronikk og data. Internt har vi et opplæringsprogram på fem trinn som tar omtrent to år å fullføre. På testbanene kjører vi i høy hastighet, slik at det stilles visse krav til kjøreferdigheter, samt det å bedømme ulike situasjoner. Men det aller viktigste er at man er bilinteressert, smiler Soleng.

Sjekk ut Volvos vinterkampanje her!

- Nesten et kvart århundre som testfører. Hva husker du best?

- Om jeg skal velge en av mange fine opplevelser, så må det bli Vintertesten da vi lanserte Volvo S60 AWD i februar 2002. Vi kjørte Alta tur/retur Nordkapp to-tre ganger i uka i tre uker - med 400 internasjonale motorjournalister på plass. Det var en spesiell opplevelse med alle kontrastene, nordlyset, Ishotellet og havet, som Finnmark inviterte til.

Les også: Derfor bruker Volvo Nord-Norge i reklamefilmene sine

- Ja, Volvo bruker Nord-Norge mye både i markedsføring og testing. Hva tenker du om det?

- At Volvo promoterer Nord-Norge syns jeg er kjempefint. Jeg var selv delaktig som sjåfør i en reklamefilminnspilling med XC60 i Lofoten, Svolvær, Henningsvær og Nusfjord i fjor høst. Det er alltid flott å bidra på slike oppdrag også - særlig i Nord-Norge, smiler Soleng.

- Helt til slutt - hva er ditt favorittbil?

- Det må bli Volvo XC90, kommer det kontant fra Øyvind Soleng.

Testfører i Volvo siden 1992. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet