Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Kjell Amundsen (62) har levd gjennom et 40 års langt rushelvete. - Jeg ville forandret mye om jeg kunne.

Kjell (62) kjempet seg ut av 40 års langt rushelvete

Annonse fra Kirkens Bymisjon

- Det var ingen andre som klarte å holde følge med meg når jeg tok løs som 15-åring. Det var kontinuerlig påfyll med alkohol. Jeg begynte med hasj og amfetamin nærmest samtidig. Deretter fant vi morfin og andre medisiner på båtene som lå til kai i Havøysund. Det var derfor det var så mye flåtebrekk.

Kjell Amundsens ungdomstid i Magerøya på begynnelsen av 70-tallet, innledet et 40 års langt rushelvete – hvor både enden og lyset i tunnelen tidvis var vanskelig å skimte.

På rusklinikk som 18-åring

18 år gammel ble han innlagt på rusklinikk for første gang. Uten at problemene opphørte der.

- At det ikke skal være noe form for ettervern. Det koster penger å få folk inn på institusjoner, men når man slipper de ut derifra, så havner på akkurat samme sted. Det er jævlig vanskelig, sier han oppgitt.

- Jeg er også overrasket over at systemet ikke plukket meg opp tidligere. På ungdomskolen var friminuttene de eneste gangene jeg var på skolen, erindrer han.

Endelig rusfri

Stemmen bærer preg av flere tiår med røff livsstil, men Kjell er reflektert og rask i replikken.

I dag har han vært rusfri i over fire år.

- Det går helt fint. Jeg har ikke sug eller noe. Jeg kan drikke et par øl eller cider. Men jeg er ferdig med rushelvete.

Bodde under åpen himmel

Veien dit har imidlertid vært lang. En lengre periode levde han under åpen himmel.

- I de verste årene var det ekstremt slitsomt, det kan jeg love deg. Du måtte starte dagen med å tenke på hvor du skulle sove neste natt, og deretter begynne å finne penger til rus.

Et langt opphold på Fossen Rusbehandling i Meråker ble redningen.

- Det var langtidsbehandling, og noe jeg har vært ute etter lenge. Alt sammen lettet seg opp etter det oppholdet.

Egen leilighet

Ute av behandlingshjemmet startet en ny hverdag for Kjell. Han fikk innvilget et startlån hos Tromsø kommune, og ble stolt eier av sin første bolig.

- Jeg fikk meg hus, og på mange måter var det det som reddet meg. Det er første gangen jeg har hatt et ansvar i mitt liv, sier han med takknemlighet i stemmen.

Har du noen gang reflektert over hvorfor du falt for rusen som 15-åring?

- Jeg har vært plaget med hyperaktivitet i hele mitt liv, sier Kjell.

Kjell Amundsen takker Kirkens Bymisjon og Ann Karina Sogge for en hånd og holde i - selv i den tøffeste perioden.

Takker familien Kirkens Bymisjon

Han sitter i lokalene til Kirkens Bymisjon – en institusjon som har vært uhyre viktig for Kjell både under og etter rusperioden.

- De har betydd alt for meg, og er som en familie. Bymisjonen var stort sett den eneste plassen man hadde å gå til. En varm kopp kaffe, og for noen gode samtaler, sier Kjell og ser bort på Ann Karina Sogge – Kirkens Bymisjons daglige leder.

- Det er bra at du har et sånt inntrykk av oss, men samtidig er det veldig trist å høre. Når man lever så marginalt som Kjell gjorde, så trenger man steder å trekke inn. Det er kaldt ute og sosialt samvær er den beste medisinen mot alt, sier Sogge.

Barnefattigdom

Hun presiserer at loven, ordninger og offentlig lovgivning i ferd med å pakke seg godt rundt norske borgere som har rusproblemer, og færre slipper å måtte sove under åpen himmel. I tillegg til gode helsetjenester.

- Men det betyr ikke at vi ikke har betydelige rusproblemer i Tromsø, selv om det ikke foregår på åpne scener.

Kirkens Bymisjon er i ferd med å avslutte sin årlige strikkedugnad #oransjeskjerf – som fokuserer på forskjellene i samfunnet vårt.

- Vi i Kirkens Bymisjon er som indianerne – vi legger øret ned til asfalten og prøver å høre hvor byen gråter. Nå har byen vondt i barnefattigdommen sin. Og i vår by – som i alle andre byer – er det de utenlandske familiene som har det verst. Vi merker i vårt arbeid at vi ikke klarer å nå like godt ut til de norske familiene – selv om vi vet at det er mange av de norske som sliter også, sier Ann Karina Sogge.

Vil hjelpe andre

Mot slutten av kaffekoppen spør vi Kjell om hva han ville endret på om han fikk muligheten.

- Alt, og forholdet til mine nærmeste. Jeg ville rettet opp i så mange ting jeg gjorde når jeg var ruset, men mange av de tingene lar seg dessverre ikke rette opp i, sier han og stirrer tomt ut i lufta.

Kjell har imidlertid tatt et oppgjør og hjulpet seg selv, og nå vil han hjelpe andre.

- Jeg har jobbet litt for Røde Kors, og det var utrolig fint å bli kjent med så mange gode mennesker. 

Nå er vi i gang med å strikke oransje skjerf til årets juleaksjon «GLED EN som gruer seg til jul». Kirkens Bymisjon ønsker et varmere samfunn. I et varmere samfunn er det færre som gruer seg til jul.

Derfor skal vi nå spre varme og glede i før, under og etter en høytid som er ekstra vanskelig for mange.

Årets strikkedugnad for et varmere samfunn er i gang. Strikk og gjør en forskjell!

1. november skal vi aksjonere ved bruke alle de oransje skjerfene til å kle opp Norge i varme, oransje skjerf – for et varmere og mer inkluderende samfunn!

For å spre det gode budskap kan du også hjelpe oss gjennom å dele bilder med oransje skjerf i sosiale medier på emneknaggene #oransjeskjerf, #kirkensbymisjon og #gledensomgruersegtiljul.


http://www.bymisjon.no/

Facebook

vibeke@bymisjontromso.no

Slik strikker du årets #Oransjeskjerf

Kirkens Bymisjon oppfordrer alle som har mulighet til å strikke oransje skjerf fram mot 1. november - hvor skjerfene skal tapetsere bybildet - for et varmere og mer inkluderende Tromsø.

Slik strikker du skjerfet:

GARN: «Freestyle – farge 3309» - beregn 4 nøster per skjerf

• Skjerfet skal være ca. 150 centimeter langt og ca. 20 centimeter bredt.

• Legg opp 30 masker og bruk pinnestørrelse 5/6 mm.

PS! Skjerfene leveres inn hos Kirkenes Bymisjon i Parkgata 2 i Tromsø. Alternativt kan man levere de inn i butikken nede på Smørtorget – Postludium. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet