Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Verdens viktigste jobb er ledig

Annonse fra Bufetat

Og vi gjennomførte jobbintervjuet uten å røpe hvilken jobb det var snakk om.

Bufetats nyeste film for rekruttering av fosterforeldre ble laget på en utradisjonell måte.

Vi inviterte 10 sporty voksne til å være med i en reklamefilm. Det eneste de fikk vite var at de skulle være med på et fiktivt jobbintervju, men ikke hvilken jobb det var snakk om.

Overraskelsen var stor når det viste seg at «arbeidsgiverne» som skulle gjennomføre intervjuet, var barn.

Til jobben som «arbeidsgivere» hyret vi inn to barn, Tove (10) og Gabriel (12). De to fikk en liste med aktuelle jobbintervju-spørsmål, men fikk også hjelp fra en «hemmelig» hjelper på bakrommet.

På naborommet, skjult for intervjuobjektene, plasserte vi Trine Lise Olsen, komiker og Norges kanskje mest profilerte fosterhjemsbarn, med egen skjerm og direkte kommunikasjon rett i øret på barna. På den måten kunne hun bryte inn med avbrytelser, påfunn og spørsmål utenfor manus.

Intetanende voksne

- Er det du? Trine Lise Olsen har nettopp avslørt at hun har sittet på bakrommet, og sørget for å sette ut intervjuobjektene.

De intetanende voksne var spent og nervøs på forhånd, og overraskelsen var stor da de så at det var to barn som skulle gjennomføre intervjuet.

Selv om nervøsiteten var stor på forhånd, mente de fleste at det hadde vært en positiv opplevelse hvor både latter og alvor går hånd i hånd.

Det er tross alt ikke akkurat vanlig å få spørsmål som dette i et jobbintervju:

- Bra jobba. Etter en lang dag med opptak, feirer Trine Lise og Tove med en klem.

• Hvor lenge klarer du å holde deg hvis badet er opptatt, og du må tisse skikkelig mye?

• Hvor mange natta-sanger kan du?

• Hva er et godt hjem?

Stilling ledig

I tillegg til filmen om selve jobbintervjuet, har Bufetat satt inn stilling ledig-annonser i nordnorske aviser. I annonsen beskrives stillingen slik:

Drømmejobben for deg som ser etter noe mer enn en vanlig A4-stilling. I denne kule og viktige jobben gir du andre mennesker et bedre liv. Utrolig varierte arbeidsoppgaver. Det kan være tøft og slitsomt, men også svært givende og utrolig artig. Noe nattarbeid må påregnes.

- Vi hadde lyst til å bruke virkemidler fra det vanlige «Stilling ledig»-området for å synliggjøre at dette er en svært viktig jobb. Mange barn trenger gode, trygge hjem, sier Pål Christian Bergstrøm, regiondirektør Bufetat, region nord.

God stemning etter intervjuet. Jøran Dehlin Sivertsen jobber selv i en barneverninstitusjon, og syntes Tove og Gabriel gjorde en flott jobb som intervjuere. Komiker Trine Lise Olsen har flere ganger, også fra scenen, fortalt om sin oppvekst i fosterhjem.

Ni av ti barn som ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine, bor i fosterhjem. I Nord-Norge bor over 1200 barn og unge i fosterhjem Årsaken til at noen barn ikke kan bo hos foreldrene sine er mange og sammensatte, og hvert barn har sin egen historie.

Som fosterforelder er du med på å gi barn og unge muligheten til å utvikle seg. I ditt hjem kan et fosterbarn finne den alminnelige, trygge hverdagen den trenger.

Fosterhjem gir barnet muligheter til å vokse opp i en så normal familiesituasjon som mulig. Derfor ønsker vi å tilby fosterhjem framfor institusjon til alle barn der det er aktuelt. Dette gjelder også for barn og unge med store hjelpebehov, noe som betyr økt behov for egne tiltak i fosterhjemmene.

I Norge bor over 10 000 barn og unge i fosterhjem og hvert eneste år er det behov for over 1000 nye fosterhjem. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet