Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Et juleeventyr fra Kvaløya

Annonse fra Rema 1000

Eventyret om Aron Mat startet i en stall på yttersia av Kvaløya, hvor far og sønn Aronsen tilbake i 1990 begynte med sesongbasert produksjon av pinnekjøtt og fenalår.

Nå, snart tre tiår etter, er de en solid familiebedrift som har høstet utallige utmerkelser for sine smakfulle spesialiteter. 

TromsøRullen var den første i Norge som ble tildelt Spesialitetsmerket til stiftelsen Matmerk, og det honningglaserte fenalåret deres er kåret til norges beste.

- Alle gode eventyr starter i en stall, forteller daglig leder Espen Aronsen med et glimt i øyet. 

Tradisjon og innovasjon

Og for et eventyr det har blitt! Nesten hver fjerde lammerull som ble solgt over disk i 2016 var Arons sagnomsuste TromsøRull, lagd etter tante Aslaugs gamle oppskrift.

- Lammerull er jo en kjær nordnorsk mattradisjon og oppskriften vi fikk av tante Aslaug har vandret fra gård til gård på yttersia i flere generasjoner. Vi lager selvfølgelig lammerullen som i gamle dager, for hånd og uten å tilsette vann. 

Nesten hver fjerde lammerull som ble solgt over disk i 2016 var Arons sagnomsuste TromsøRull, lagd etter tante Aslaugs gamle oppskrift. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

En modifikasjon har imidlertid sneket seg inn. Den tradisjonelle slagsiden er byttet ut med en strømpe for å kutte ned på fettprosenten. En innovasjon mange har tatt etter, til glede for Espen Aronsen.

For all del, det er bedre å bli kopiert, enn å kopiere. Det betyr bare at vi gjør noe riktig.

Espen Aronsen

I år slår de i tillegg et slag for å minske matsvinnet i norske husholdninger. TromsøRullen som selges hel i butikk har krympet fra 900 til 600 gram. Et ansvarlig valg, ifølge Aronsen.

- Vi i industrien må ta ansvar, for det verste for oss er jo at folk kaster maten vi produserer. Det er ingen tjent med. 

Tid og kjærlighet

Lukten av jul slår imot oss når vi går inn dørene til det aller helligste, produksjonslokalet. Der svinger Svein-Ole Kristiansen, Hilde Klausen, Frode Haug og Tormod Klaudiussen kniven med kyndig hånd. 

Alt lages for hånd hos Aron Mat. Hilde Klausen, Tormod Klaudiussen og Svein-Ole Kristiansen er i full sving med produksjon av julens sylte. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

På spørsmål om hva som er hemmeligheten bak de gode produktene er svaret unisont: Tid og kjærlighet. For det nytter ikke å haste når sluttproduktet skal holde den ypperste kvalitet.

- Vi er også de eneste som lager lammerull helt uten tilsatt gelatin, skyter Svein-Ole inn. 

Han forklarer at produksjonsmåten for både på rull og sylte ligger så tett opp mot gamlemåten som overhode mulig. 

- Hvorfor endre på noe som funker, spør han retorisk. 

Hastverk er lastverk når man skal oppnå ypperste kvalitet. Hemmeligheten bak et godt produkt er tid og kjærlighet. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordly LAB.

Fra Holmlia til Hammerfest

På lageret i idylliske Blåmannsvik utenfor Tromsø står paller på paller med ferdigpakkede varer som skal sendes til butikker i det ganske land, fra Holmlia i sør til Hammerfest i nord.

I førjulstiden kjøres det ut omtrentlig 60 000 TromsøRuller herfra. I tillegg kommer andre varer som sylte, okserull, fenalår, spekenakke, skinke og pinnekjøtt. Så det er mange esker det er snakk om.

Og du, visste du at navnet TromsøRull har sin opprinnelse i Bodø? Historien skal ha det til at bodøværingene trappet opp i sine respektive ferskvaredisker og spurte etter “den derre Tromsørullen”. Dermed var navnevalget enkelt. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet