Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Et hjem for de som ikke har et hjem

Rundt bordene i det ærverdige huset i Parkgata 22 ble det i 2016 servert 22 000 kaffekopper og 7000 middagsporsjoner. Velkommen til en litt annerledes “hjemme hos”-reportasje.

Hver dag, året rundt, kommer det innom alle typer mennesker, fra alle land. Noen kommer for en dusj og litt klesvask, andre kun for å slappe av i rolige omgivelser. Hos Kirkens Bymisjon stiller de kun et spørsmål: Vil du ha en kopp kaffe?

For mange er dette det nærmeste de kommer et hjem, kan leder Ann Karina Sogge fortelle.

- Når folk går inn dørene her, vil vi at de skal føle seg hjemme og velkommen. Det er mye gjenbruksmøbler og gammelt nips, men alt er nøye utvalgt og har en historie. Du kan si at interiøret vårt har to hovedformål. Det skal være hyggelig, men viktigst av alt skal det inspirerer til nærhet og gi gjestene våre noe å snakke om. 

Vibeke Olsen, Anne Karina Sogge og Marit Nilsen slapper av med en kopp kaffe i den gamle salongen som kommer fra Oldervika. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

I storstuen, hvor det hvert år serveres julemiddag til omtrentlig 110 personer, er salongen hentet i Oldervika og lysekronen som ruver over bordet har tidligere hengt i Sparebank1s lokaler. Og er det noe som kan kalles en rød tråd i huset, så er det de mange lampene.

- For oss er det viktig med lys, forklarer administrasjonssjef Vibeke Olsen. Vi bruker å si at vi sløser med lyset, og det er nøyaktig det vi skal gjøre. Ikke bare er vi et lys for mange, men vi skal også sløse med lyset fordi det er så mange der ute som har det helt for jævlig. Det gjør noe med folk, å bli møtt av gnistregnet fra lampene våre når de kommer inn døra. 

Med interiøret ønsker de å skape nærhet og gi gjestene noe å snakke om. Lysekronen i messing hang tidligere i Sparebank1s lokaler. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.
De mange lampene er en rød tråd gjennom hele bygget. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

Det har gått med mange dugnadstimer for skape den lune atmosfæren som møter de tusentalls besøkende som tar turen innom hvert år. Da de forrige sommer satte igang et større oppussingsprosjekt, hentet de blant annet inn rom-folk til å male. Ellers er alt arbeid utført selv.

- Vi er jo så heldig at vi har mange folk som hjelper til, blant annet Lars her som er en gammel lærer, elektriker og natteravn, sier Anne Karina Sogge og nikker mot Lars Hagerup, en av de 200 frivillige.

Lars starter hver torsdag med å serverer kaffe, og det er noen gjengangere som alltid kommer innom. Det gjør at man blir bedre kjent og kan snakke om mangt og meget, ifølge han.

- Det gir en helt egen atmosfære, sånne gamle hus og gammelt interiør, skyter han inn.   

Vibeke Olsen, Lars Hagerup og Anne Karina Sogge tar årlig imot tusenvis med gjester i det ærverdige huset fra 1881. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

Noe som også gir en helt egen atmosfære er de fargerike tapetene som pryder veggene, hele 26 ulike typer for å være nøyaktig. For de ansatte er leder Anne Karina Sogge et forbilde for kreativitet. Selv mener hun det må være lov å leke seg.

Det er jo bare maling og tapet. Om vi vil gjøre noe annet om 3 år, ja da gjør vi det. Vårt fokus er alltid på at dette skal være et godt hus å være i, enten du bare kommer innom for en kaffe, eller om du vil holde selskap her.

Anne Karina Sogge

De er ikke redd for farger og tapet hos Kirkens Bymisjon. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.
I alt er det brukt 26 ulike tapeter i huset. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

Huset, som i 1881 ble oppført av Tromsø Arbeiderforening, har lange tradisjoner som forsamlingshus. Og arven videreføres av Kirkens Bymisjon.

- Vi ønsker å være et verktøy for hele byen, ikke bare de som har det vanskelig, så her har det vært avholdt både vigsler, id-feiring og konfirmasjonsselskap. Noe vi syns er veldig hyggelig, forklarer Anne Karina Sogge.  

23. november inviterer Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit til gjestebud hos Kirkens Bymisjon i Tromsø. Det er første gang de avholder selskapet utenfor Skaugum.

Arrangementet er for spesielt inviterte, men i Parkgata 22 er det ellers åpent hus mellom klokken 9 og 15, mandag til fredag, hvor alle som ønsker å komme innom er hjertelig velkommen.

Blant skjeve gulv, blomstret tapet og antikke møbler har det også sneket seg inn litt glam-rock. Husets egne kapell er utsmykket med et verk av bildekunstneren Svein Arild Berntsen. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.
Da loftet ble åpnet i 2011 ble de møtt av asfaltstøv og dueskitt. Nå er det både kontor for de ansatte og oppholdsrom for gjestene. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.
Også skogens konge lyser opp Parkgata 22. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.
"It's never too late to be a rock star." Sørveggen i Parkgata 22 er dekorert med alle regnbuens farger. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.
Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet