Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

- Det er for lite verdibasert ledelse i samfunnet

Annonse fra Nordnorsk Lederutvikling

Historien henger bokstavelig talt på veggene inne på kontoret til salgssjef Frank Erik Johansen ved Tine SA i Harstad. Innrammede melkepakker og klassiske reklameplakater som får fram minnene fra barndommens frokostbord. Prikken over i’en er skrivebordet som tidligere har tilhørt den gamle meieribestyreren på 60-tallet.

- Nostalgikeren i meg gjør at jeg ikke kan sette inn noen nye kontormøbler her, det går ikke. Med disse møblene har jeg med meg litt av historien, det er viktig.  

Kaffebordet på Franks kontor er lagd av bunnen til en gammel ostekjerne. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

Salgssjef Johansen har ansvaret for distrikt Troms og Finnmark og medarbeiderne hans, 8 i tallet, er spredt fra Tana til Tromsø.

- Med 100 reisedøgn i året er jeg mye ute sammen med kollegene mine. Jeg bruker å si at jeg og Hilde, kona mi, har vært gift i 27 år, men hun har kun sett meg i 10, sier han lattermildt.

Men det er ingen spøk, Frank har snart jobbet et kvart århundre i Tine og er fast bestemt på at å bedrive fjernledelse ikke går i lengden. Han må være ute i felt. 

Når man jobber tett sammen er det lettere å ta en avsjekk på om noe skurrer. Min viktigste jobb som leder er å være en god tilrettelegger, slik at de ansatte får en god hverdag og mestrer sine oppgaver.

Frank Erik Johansen

Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys Lab.

Det er mye som har endret seg siden 1993, året Frank begynte i Tine som fersk salgskonsulent i Lofoten og Vesterålen. Antall meierier er gått ned og salgsapparatet er ikke som det engang var. Også hans egen lederstil har gjennomgått en transformasjon.

- Tiden på Hovedprogrammet til NNL var for meg god trening i verdibasert ledelse. Og det har vært viktig i jobben min, det å se de forskjellige menneskene man jobber med. Det er ingen som er like, og det å få medarbeiderne til å mestre er den beste følelsen for meg. 

Verktøykassen Frank Erik Johansen ble opplært i under Hovedprogrammet trekkes ofte fram etter året han beskriver som fantastisk lærerikt.

- Man glir jo ofte tilbake til hverdagen og sine vante veier, men jeg bruker å ta fram noen bøker som vi fikk, jeg har faktisk en liggende på skrivebordet nå, som oppsummerer det hele godt. Den heter “Notater om ledelse”. En artig og fantastisk bok som er med meg bestandig egentlig, også på reiser.
Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

Selv med en nedgang i Tine-konsernet på 1,1% ligger salgssjefens distrikt an til å bli kåret til landets beste for tredje år på rad.

- Om det er mine lederegenskaper som er grunnen til det er vanskelig å si, men det er greit å få en konkret bekreftelse på at man gjør en god jobb. Jeg er i en heldig posisjon, det er mye verre å være nummer 5 eller 15. 

Å ha bilde på taket av Tines lastebiler var Franks idé. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

Som leder tror ikke Frank på for mange instruksjoner og en streng ledelsesform. Ifølge han må mennesker få lov til å gjøre seg opp sin egne tanker. 

Jeg mener det er for lite verdibasert ledelse i samfunnet, det har på mange måter hardnet til. Jeg tror på autonomien, at folk må få tenke selv.

Frank Erik Johansen

- Og vi har så mange flinke folk rundt oss at vi ikke behøver for stram styring. Jeg tror på folk, og det må jeg gjøre. Eller hadde jeg ikke klart å være i den jobben jeg er i.

Han takker både Hovedprogrammet til NNL og sine egne ledere opp gjennom årene for den erkjennelsen.

- Den tilliten jeg har fått hos mine tidligere ledere har gjort noe med meg som person. Og det med tillit er viktig, både å ha og gi. Under Hovedprogrammet ble jeg mer bevisst på akkurat det. 

Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.

Selv om Frank Erik Johansen og teamet hans kan vise til gode tall hviler han ikke på laurbærene. For årene som kommer han han store planer om å fortsette i kjent stil, og det er særlig en ting han vil ha endring på. Sykefraværet må ned. For det er jo et parameter blant annet på folks trivsel, som han sier.

- I Tine måles trivselsfaktoren blant de ansatte hvert år, og det går jo direkte på meg. Det er veldig ærlige tilbakemeldinger. Vi har strenge krav på hvordan folk skal følges opp. Jeg er selvsagt ikke perfekt, men vår tiltaksliste er heldigvis kort og det indikerer bra trivsel. Men, vi kan alltid bli bedre. 

Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys LAB.
Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet