Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Tredoblet inntjening på 3 år

Annonse fra Nordnorsk Lederutvikling

Helt siden 2006 har Jan Hugo Svendsen hatt som mål å kapre drømmejobben som daglig leder for Bil i Nord-konsernet. Etter flere ledende stilling hos både Nikita-kjeden og Harstad Tidende ble den endelig hans. I Tromsø ventet den store oppgaven med å snu røde tall. For han var det naturlig å starte med å det viktigste, fornøyde kunder.

- Vi har brukt masse tid på å bygge en god bedriftskultur, noe jeg mener er essensielt for å nå målet om fornøyde kunder. Om ikke medarbeidere har det bra på jobb vil de heller ikke kunne gi kundene de gode opplevelsene.  

Arbeidet har båret frukter. Med et økt fokus på verdibasert ledelse har Bil i Nord tredoblet inntjeningen, fra 12-14 millioner i 2014 til en målsetning på 45 millioner i år.

Sjefskontoret på Skattøra er sparsomt innredet, men bilder fra diverse selgersamlinger har fått plass på veggen. For Jan Hugo og Bil i Nord er det å bygge gode relasjoner innad i teamet en viktig del av kulturarbeidet.

- Det har vært tanken min fra starten av, å bygge et godt verdibasert fundament og en god kultur. Da er mye av lederjobben gjort. Og ved å ta medarbeiderne på alvor og vise at jeg anstrenger meg for dem, tror jeg de lettere anstrenger seg for kundene i hverdagen.

Å styre etter verdier er ikke noe nytt for Jan Hugo Svendsen, han har gjennom hele livet vært tydelig på hvem han er og hva han står for. Men han beskriver likevel 2014 som en milepæl, det var da deltok han på Hovedprogrammet til NNL.

Jeg har alltid vært opptatt av verdier, men i løpet av året på Hovedprogrammet ble jeg ytterligere bevisst på hvor viktig akkurat det er på arbeidsplassen.

Jan Hugo Svendsen

Torgrim Rath Olsen, NordlysLAB

Han trekker frem rettferdighet og tillit som sine viktigste verdier, men mener likevel at det ikke er hva du kaller verdiene som er avgjørende.

- Det er i grunn ikke så nøye hva ting heter, bare man oppfører seg på en etisk bra og forsvarlig måte, utviser god forretningsskikk, behandler folk på en bra måte og ser på deg selv når noe blir ugreit. 

For Jan Hugo har Hovedprogrammet vært som en reise han fortsatt ikke er ferdig med.

- Under programmet settes det i gang mange prosesser i deg selv. Du åpner øynene mer og mer for verdier, kultur og ulike ledelsesverktøy som kan brukes i hverdagen, men også for din egen rolle og hvordan du påvirker andre. De prosessene stopper ikke opp i det øyeblikket kurset er over.

Han sammenligner det på mange måter med fysisk trening - du må stå i det over tid for å bli god, og du kommer til å oppleve både opp- og nedturer. Selv bruker han treningen som støtte for å nå målsetningene sine og har allerede rukket å gjennomføre en svømmeøkt på Alfheim før arbeidsdagen tok til.

- For å kunne være en bra leder er det viktig for meg at ting er i balanse, både på hjemmefronten og på jobb. Du må være et helt menneske. Det å ta vare på seg selv fysisk og psykisk er med på å skape den balansen. Trening gir meg ekstra energi og det kommer godt med når det går en kule varmt. Da må du være skjerpa og på. 

Torgrim Rath Olsen, NordlysLAB

Samtidig som han deltok på Hovedprogrammet gjennomførte han Ultraman i Canada, en av verdens tøffeste idrettskonkurranser. Det endte med en 2.plass.


- Man blir veldig godt kjent med seg selv når man går gjennom sånne opplevelser. Det er klart det er smertefullt, men det handler om å stå løpet ut og gjennomføre det man har påbegynt.

Jan Hugo Svendsen

Etter snart 3 år i sjefsstolen kan Jan Hugo og teamet konstatere at det går bedre enn noen gang. Hittil i år ligger de allerede 10 millioner foran resultatet sammenlignet med fjoråret, og han trekker fram det arbeidet medarbeiderne har gjort som en kritisk suksessfaktor. 

- Jeg vil si at 50% av resultatene har vi skapt ved å fokusere på kultur. Medarbeiderne våre forstår at det viktigste de gjør er å løse problemene til kundene der og da. Nå er vi inne i en kompetansefase hvor fokuset ligger på å øke kompetansen i alle ledd - fra selgerne til mekanikerne og lederne.

Kompetanseheving er ikke noe nytt i konsernet. Flere av Jan Hugos kolleger har også deltatt på Hovedprogrammet. En absolutt styrke for bedriften mener han.

Det er klart det påvirker samarbeidet. Jeg ser det ofte når vi diskuterer ansettelser av nye medarbeidere, vi har en felles forståelse for ting og noen ekstra knagger å henge ting på. Vi er også mer oppmerksom på hvilke reaksjonsmønster vi har og kan bruke det til vår fordel.

Ifølge Jan Hugo Svendsen handler det i bunn og grunn om å best utnytte de styrkene og svakhetene de har - for når man er bevisst på akkurat det blir både vurderingene og resultatene bedre.  

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet