Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

OBS TROMSØ

8 tips til frukt og grønt i matpakka

Annonse fra Obs Tromsø

Sender du med et eple i skolesekken og håper det beste? Slik gjør du frukt og grønt til lunsjens høydepunkt for barna.

1. Frukt og grønt på spyd

Del gjerne opp frukten! Småbiter passer best til barn, og virker mer overkommelige å spise. Vannmelonskiver, appelsinbåter, gulrot, agurk – bruk det du har i huset, men la gjerne barna velge frukt og grønt selv, da er sjansen større for at de spiser det opp.

Gjør det gjerne ekstra morsomt ved å skjære opp frukt og grønnsaker i mindre biter og tre dem på et spyd! Du kan pakke litt plast rundt frukten for å holde den saftig, hvis du ikke har matboks som holder den tett.

2. Fruktsalat

Hvem har sagt at fruktsalat bare skal spises som dessert? Lag en minisalat med frukt som barnet liker godt: kiwi, fersken, druer, mango, pærer – og hvis du sender med noen skjeer dressing i form av yoghurt eller kesam i en egen liten boks, kan barnet kose seg med sunn dessert til lunsj.

TIPS! Det finnes matbokser som har egne rom for «smågodt» i form av frukt- eller grønnsaksbiter. Du kan også bruke en egen liten matboks eller plastboks til dette.

3. Grønnsakstaver med dipp

Sprø staver av grønnsaker og en god dipp, det er snacks som smaker. Kutt opp noen små staver av agurk, gulrot, stangselleri, paprika, ta med et par cherrytomater, en liten blomkålbukett, noen sukkererter.

Ha litt dipp i en annen boks. En enkel dipp kan være litt rømme tilsatt hakket gressløk, persille eller annet som setter smak. Du kan også blande litt majones i rømmen (omtrent 1 ts til 1 ss rømme).

4. Smoothie

En smoothie er genialt for å mikse godsaker med annet sunt som barnet kanskje ikke vil spise ellers. Ta spinat, for eksempel: Et spinatblad eller to kan lure seg ubemerket inn i en smoothie, kamuflert av smaken av bær og annet.

Har du en liten termokopp med lokk, kan barnet kose seg med kald smoothie til lunsj. Du kan også lage smoothien kvelden før, og fryse den i en plastflaske. Putt den i sekken om morgenen, og smoothien er tint, kald og god til lunsj.

Det enkleste er å bruke ferdig frossen smoothiemiks fra butikken, men du kan også lage smoothien av frukt og grønt fra kjøkkenet. Skal du lage en litt tykk smoothie som metter godt, kan du ha oppi banan og/eller yoghurt. Juice, vann og melk gjør smoothien tynnere slik at den kan drikkes.

5. Yoghurt med bær

Er barnet ditt glad i yoghurt og kesam, kan du enkelt lage en sunn avslutning på lunsjen ved å blande dette med friske eller frosne bær.

SLIK HOLDER bærene seg friske lenger!

Bær kan være syrlige, og sammen med for eksempel yoghurt naturell blir det kanskje for surt for barnet. Da kan du blande yoghurt naturell med fruktyoghurt, for eksempel halvparten av hver.

Noen rosiner kan gi søtsmak og bidra til å gjøre yoghurten ekstra god og fristende – eller hvorfor ikke dele en daddel i små biter og blande med det andre? Dadler inneholder faktisk masse sunne næringsstoffer.

TIPS! Frukt og grønt skal være kaldt og friskt. Bruk gjerne et lite kjøleelement i matboksen, så blir maten mer fristende.

6. Sammen med brødskiva

Bytt ut smøret eller margarinen med avokado. Dette passer godt under kjøtt- eller fiskepålegg. En paprikaring på gulosten eller et par agurkskiver på pølsepålegg gjør brødskiva ekstra god og ekstra sunn.

Et lite salatblad mellom brødskiva og pålegget smaker friskt og godt.

7. Pastasalat med fargerike grønnsaker

Har du igjen litt pasta fra middagen i går, kan du blande den med litt oppdelt skinke, kylling eller tunfisk – og grønnsaker i forskjellig farge. Maiskorn, ringer av vårløk, noen cherrytomater, frosne erter, paprika eller sukkererter. Hell eventuelt litt olivenolje over, hvis barnet liker det.

Disse pastarettene lager du på under 7 minutter!

8. Grønnsaksalat med ost og skinke

Enklere blir det ikke: Bland terninger av ost og skinke med agurkbiter, minitomater, minimais delt i to–tre biter, mais, frosne erter eller annet. Her kan du også gjerne bruke druer.

Skrevet av: Merete Holger Storli

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet