Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Slik endret Toby livet til blinde Cliff

Annonse fra Blindeforbundet

(Artikkelen er også spilt inn i taleopptak av Hanne Holmgren Lille i Nordlys LAB. Bla nederst i artikkelen for å høre).

Et sprudlende «hallo», et fast håndtrykk og:

- Vil dere ha en kopp kaffe?

34-åringen Cliff Isaksen er blid og utadvendt. Han spøker med at han ikke «ser en skjit», og tar ikke seg selv høytidelig. Han sender tekstmeldinger, tar oppvasken og henter tre-åringen i barnehagen flere ganger i uken. En helt vanlig fyr fra Nord-Norge, egentlig.

Men Cliff er blind.

- Man har valget om man vil fokusere på det negative eller positive, forteller han.

Frem til han var 16 år så han rundt 10 prosent, men fra der og ut har synet forverret seg kraftig.

- Det gikk mange år før jeg innså selv at jeg begynte å se dårligere. Før kunne jeg kjenne igjen folk på ansikt, og lese avisoverskrifter.

NÅ BANKES DET PÅ DØRER

Blindeforbundet går i disse dager fra dør til dør i Tromsø, og håper å finne mennesker som kan hjelpe økonomisk. Her kan du lese hvordan du kan støtte. Samtidig ønsker Blindeforbundet å komme i kontakt med mennesker som selv har synsproblemer, og som kan ha glede av hjelpen organisasjonen kan gi. 

- Sårt å tenke på

Den medfødte øyesykdommen LCA (Lebers congenital amaurosis) gjør at Cliff nå kun ser rundt én prosent, og han har ingen utsikter for å bli bedre med mindre vitenskapen hoster opp noe sensasjonelt.

Cliff finner glede i musikken, og har turnert landet rundt i snart 20 år. Han har leilighet og samboer, og for rundt tre år siden ble han far. De tunge stundene tar han når han er alene.

- Man går glipp av mye, og det er veldig sårt å tenke på alt man kunne sett som man ikke får gleden av å se. De første skrittene til guttungen, det vakre smilet til samboeren min, og her om dagen lærte «lillingen» seg å skrelle gulrot. Man blir jo så vanvittig stolt… men det er også tungt å ta innover seg at man ikke får sett disse små tingene.

- Men jeg har jo hørt at han ligner på meg, og det er jo veldig bra, sier Cliff og flirer selvironisk.

Til tross for synshemmingen, forteller Cliff at han føler seg tilnærmet normal. For to år siden hjalp Blindeforbundet han med å anskaffe førerhunden Toby.

- Jeg så ikke behovet før vi fikk en liten gutt. Nå har jeg fått en helt ny hverdag. Jeg får mosjon, frisk luft og kan gå i barnehagen mange dager i uka. Det er en enorm mestringsfølelse å gjøre disse tingene som de fleste tar for gitt, forteller Cliff.

«Hold kant», «søk venstre felt», «retning!». Cliff gir førerhunden Toby klare instruksjoner, og samarbeidet mellom de to er fascinerende. Turen ned i barnehagen går smertefritt.

PÅ TUR HJEM: Cliff henter sønnen i barnehagen, med hjelp av førerhunden Toby.
PÅ TUR HJEM: Cliff henter sønnen i barnehagen, med hjelp av førerhunden Toby.

Cliff får en tegning av sønnen, og selv om han ikke kan se den, skryter han av sønnen: «Oi, så fint! Du er jo kjempeflink!». Forholdet mellom de to er vakkert. De holder hender og konverserer om løst og fast, den knappe kilometeren det er fra barnehagen og hjem.

Positiv som han er, har Cliff en drøm om å en dag få se ansiktet til kjæresten og barnet.

- Mitt største håp er jo at de en dag finner på noe lurt, slik at jeg kan få sett både samboeren og sønnen min. Det hadde vært fantastisk.

De første årene som nærmest fullstendig blind var Cliff skeptisk til å ta i mot hjelp fra Blindeforbundet. Han skulle få til det meste selv. Sittende i sofahjørnet i Hamna, flere år senere, er Cliff både takknemlig og positiv for hjelpen han har fått.

- De har hjulpet meg med punktskrift, bruk av blindestokk, karrierekurs, og jeg har fått masse tips der. De har veldig masse fine tilbud.

- Men en av de viktigste tingene er det sosiale, og få møte andre i samme situasjon. Det kan være ensomt å ha en så sjelden sykdom som er hemmende, så det er motiverende å møte andre med samme problemer, påpeker Cliff. 

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet