Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Derfor maler Widerøe striper på propellene sine

Annonse fra Widerøe

Zebra-stripene på propellene til Widerøe-flyene vekker internasjonal oppsikt. Målet er å skremme fugler fra å kollidere med flyene.

Striper: Widerøe maler selv om propellene sine i propellverkstedet. Når samtlige propellblad er malt vil øynene til både fugler og mennesker oppfatte et pulserende, urolig mønster når propellene snurrer. Se videoen ovenfor.

- Det er vanskelig å si hva fuglene tenker når de ser dette. Men som gammel pilot vet jeg at hvis man ser noe i lufta, så vil man ikke fly inn i det. Jeg håper fuglene tenker det samme, sier Bjørn Johansen, Safety Manager i Widerøe’s Flyveselskap AS.

Vi står i en hangar i enden av Bodø Lufthavn der Widerøe har sitt hovedkontor.

Her står det fly til overhaling. I propellverkstedet henger propellene som venter på å bli malt i svarte og hvite striper. Og nei, stripene er ikke til pynt.

..som gammel pilot vet jeg at hvis man ser noe i lufta, så vil man ikke fly inn i det. Jeg håper fuglene tenker det samme

Bjørn Johansen, Safety Manager i Widerøe’s Flyveselskap AS

Kan gi store skader

Hensikten er å redusere antall bird strikes, altså kollisjoner mellom fly og fugler. Kollisjoner mellom fly og fugler er et alvorlig problem for flysikkerheten både nasjonalt og internasjonalt. Kollisjoner kan føre til skader på fly og materiell, det kan gi store forsinkelser i flytrafikken.

De siste årene har Bjørn Johansen levd og åndet for Widerøes unike prosjekt med å male svarte og hvite striper på propellene.

Ideen er at propellene blir synligere. Øynene oppfatter et pulserende mønster som er mye mer iøynefallende enn om propellene kun hadde vært i originalfargen sort.

Safety Manager: - Flysikkerhet handler også om å sove godt om natta, og vite at man har gjort noe, sier Bjørn Johansen, Safety Manager i Widerøe’s Flyveselskap.

Internasjonal oppsikt

I Widerøe ble de første propellene malt i 2012. Bjørn Johansen samarbeider tett med Christian K. Aas, ornitolog ved Naturhistorisk museum om prosjektet. Aas har siden 1991 vært forsker ved Fly/fugl-kontoret, som er rådgivende instans for Luftforsvaret og Avinor. Widerøe-prosjektet vil forhåpentligvis gi ny, verdifull kunnskap om bird strikes.

Prosjektet har vakt internasjonal oppsikt. I 2014 ble Johansen og Aas invitert til World Birdstrike Associations konferanse i Mexico for å fortelle om sine funn.

Selv om det er Bjørn Johansen som har tatt inititativ til prosjektet i Widerøe, kan ideen faktisk spores tilbake til amerikanske hangarskip og 50-tallet.

- For meg startet det da jeg kom i snakk med noen piloter som drev ambulanseflygning på Svalbard. De hadde striper på propellene sine, og fortalte at det hadde ført til færre bird strikes.

Allerede på 50-tallet eksperimenterte den amerikanske marinen med stripete propeller på overvåkingsflyene de hadde på hangarskip.

Pulserende effekt

Mønsteret som Widerøe har valgt stammer fra en anbefaling amerikanske luftfartsmyndigheter (FAA) kom med i en rapport på 70-tallet.

Propellbladene som står mot hverandre er malt asymmetrisk, og dette gir en urolig, pulserende effekt når propellene går i høy fart.

Widerøe er Nordens største regionale flyselskap, med 3000 ansatte og en årlig omsetning på 3,8 milliarder kroner. Selskapet frakter nær 3 millioner passasjerer i året og trafikkerer 47 flyplasser i inn- og utland, sommerruter inkludert.

Widerøe har mer enn 450 avganger daglig, og flyr til dobbelt så mange flyplasser i Norge enn noe annet flyselskap. De kommersielle rutene utgjør i dag 60 prosent, mens anbudsrutene på kortbanenettet utgjør 40 prosent av Widerøes virksomhet.

Det er mange faktorer som påvirker bird strike-statistikken, blant annet fuglebestand, men tallmaterialet til Johansen og Aas viser en positiv utvikling.

- De tallene vi har i dag, viser at det har en effekt - fuglene flyr unna, sier Johansen, og utdyper:

- Vi har færre bird strikes. Nedgangen er ikke stor, men interessant sett i lys av flytrafikken forøvrig. Der ser vi nemlig en markant økning i antall bird strikes. Vi har altså motsatt tendens, forklarer Bjørn Johansen.

Til glede for passasjerer og fugl

Det gir Bjørn Johansen en god følelse. Han får mange spørsmål fra passasjerer som lurer på hvorfor det er striper på propellene, og er glad for å fortelle at det har med sikkerhet å gjøre.

Ikke bare med tanke på bird strikes, men tilbakemeldinger fra ansatte viser at stripene gjør propellene mer synlig for mennesker. Det reduserer risikoen for at personell skal gå i propellen.

- Flysikkerhet handler også om å sove godt om natta, og vite at man har gjort noe, sier Bjørn Johansen, Safety Manager i Widerøe’s Flyveselskap AS.

Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet