Jana tok med seg familien fra Latvia og flyttet til Furuflaten for å jobbe som arbeidsinnvandrer. Hun er nå ansatt på Cinderella Eco Productions og stortrives i kommunen.

- Når jeg flyttet hit så falt jeg faktisk for Furuflaten. Det er en veldig fin plass, som er rolig og trygg med fantastiske mennesker, forteller hun.

Selv om det har vært utfordringer knyttet til flyttingen så føler hun og de andre ansatte hos Cinderella at de blir godt ivaretatt.

- Her behandler de arbeiderne veldig bra, og ikke minst likt. Vi jobber sammen som en gruppe og er et team.

Det som var den største utfordringen var at kommunen brukte lang tid på å få de inn på språkopplæring. Dette ønsker hun at kan forbedres i framtiden.

Arbeidsgiveren hennes på Cinderella, fabrikksjef Frode Hansen, sier seg enig i at kommunikasjonen og orienteringen er den største utfordringen.

- Vi er veldig opptatte av at de skal bruke norsk som arbeidsspråk. Det som er viktig for oss er å få med kommunen og samfunnet rundt på det løftet vi er nødt til å gjøre. Befolkningsnedgangen er stor, og arbeidsinnvandrerne er et vitalt tilskudd til lokalsamfunnet.

Hos Cinderella er de opptatte av å behandle alle likt, uansett om de har norsk eller utenlandsk pass.

- Vi gjør ikke forskjell på de som kommer fra et annet land og de som er fra Norge. Verken på det sosiale eller på lønn. Vi tilbyr også et on-boarding program når de kommer til oss slik at de kan bli kjent med virksomheten, deres egne rettigheter og hva som forventes av dem, slik at de vet hva som skjer når arbeidsdagen starter og slipper å føle på usikkerhet.

Jana og Cinderella

Arbeidstaker og arbeidsgiver

Funnene fra prosjektet

Arbeidsgruppa

Fylkeskommunen har hatt et prosjektarbeid om arbeidsinnvandring, og arbeidsgruppen presenterer sine funn. Bakgrunnen for prosjektet handler om næringslivets behov for kompetanse og arbeidskraft, demografiutviklingen og behovet for å få arbeidsinnvandrere til å trives. Prosjektleder Anita Andresen forklarer at vi som samfunn ikke gjør nok for arbeidsinnvandrerne, og presenterer ideer til løsninger på problemet med resten av gruppen.

Tromsø har 12 000 innvandrere, og en stor del av disse er arbeidsinnvandrere. Fra en artikkelserie i Nordlys i 2019 kom det fram at flere av arbeidsinnvandrerne synes livet i Tromsø var vanskelig, og de møtte mange like utfordringer i hverdagen. Gjennom prosjektet har de snakket med arbeidsgivere, arbeidsinnvandrere, kommuner og interesseorganisasjoner om utfordringer og behov.

Arbeidsinnvandrerne peker på flere forhold som kan gjøre det utfordrende å bo i Norge. Det er vanskelige systemer å sette seg inn i, og det trengs en forenklet tilgang og økt koordinering som gjør det enklere å være ny i Norge. En annen utfordring de har er språket, og her mener arbeidsgruppen at vi kan utgjøre store forbedringer i landet. Språk er nøkkelen til inkludering og integrering, og helt avgjørende for at arbeidsinnvandrerne skal kunne delta i samfunnet og arbeidslivet. Der andre nordiske land tilbyr gratis språkopplæring til arbeidsinnvandrere fra EØS-land, svikter Norge. Dette mener de er en stor mulighet til å få mange av de som kommer til å bli, ved å gjøre språkopplæringen gratis og mer tilrettelagt deres behov.

Mange av arbeidsinnvandrerne sitter også på gunstig kompetanse for næringslivet, men jobber som ufaglært. De opplever dermed at de ikke får brukt sin kompetanse, og norsk næringsliv går også glipp av denne kompetansen. Dette faller igjen tilbake på språket, som ved endring og tilrettelegging ville gitt mulighet for utbredelse av kompetanse man allerede har i regionen.

Det største behovet for arbeidsgiverne er tilgangen på kompetanse. Det er generelt stor konkurranse om arbeidstakere. Og det er nettopp tilgang på arbeidskraft som hemmer bedriftenes mulighet til vekst og utvikling. Noen av bedriftene i prosjektet oppfattet seg selv som gode på rekruttering, mens andre følte på et større behov for samspill med kommunen for å få det til. De mindre bedriftene i regionen har ikke ressurser til å gjennomføre større tiltak for sine arbeidsinnvandrere, og trenger derfor hjelp fra resten av samfunnet. Dette vil næringsforeningen sette fokus på, ved å synliggjøre arbeidsmåter og hjelpemidler for bedriftene.

Kommunen har flere roller oppi dette. De er både en tjenestetilbyder, arbeisdgiver, og samtidig skal de tilrettelegge for næringsutvikling. Arbeisdsgruppa opplevde at de hadde forståelse for problemstillingen, men en lite systematisk tilnærming til arbeidet med integrering. Mange kommuner påpekte at de gjør sitt arbeid, men at arbeidsgiverne trenger å gjøre mer. På den andre siden så mener mange arbeidsgivere at de gjør sitt, men at kommunene må gjøre mer. Det oppleves altså at de skylder litt på hverandre. De utenlandske arbeidstakerne synes ingen av de gjør nok for å forbedre integreringen. Det tyder på at man vet for lite om hva de andre aktørene gjør, og man vet for lite om hvilke behov arbeidsinnvandrerne har.

Arbeidsgruppen påpeker også at det finnes et innflytter-hierarki i kommunene. De ønsker seg først og fremst tilbakeflyttere med familie og småbarn, og generelt unge mennesker med planer om familie. Langt ned på lista havner arbeidsinnvandring, og da ser man kanskje ikke på dem som den mest ønskverdige innbyggeren – som påvirker videre integrering. Både kommunen og arbeidsgiverne er nødt til å utvikle bedre tjenester og rutiner for ivaretakelse.

For å oppsummere prosjektet: Innflytterstrategi, så er det jo at vi som samfunn gjør en litt for dårlig jobb. Så dette handler om bolyst, det handler om kompetanse og det handler om rekruttering, og det handler om et mer systematisk arbeid. Et samarbeid mellom samtlige aktører vil være nøkkelen til å lykkes.


Ordførerne i noen av kommunene i Troms har samlet seg for å belyse viktige problemstillinger som fylket og de enkelte kommunene står ovenfor når det gjelder arbeidsinnvandring. Vi trenger arbeidsinnvandrerne, og de trenger et forbedret tilbud for å bli boende over lengre tid.

Ordfører i Karlsøy kommune, Mona Benjaminsen, forteller om både store og små bedrifter som har behov for rekruttering av arbeidskraft. Kommunen har allerede et stort mangfold blant nasjonaliteter både i kommunal sektor og kompetansearbeidsplasser – men de trenger flere. Hun peker på utfordringer knyttet til arbeidsinnvandringen, som blant annet boligmessig og nærhet til tjenester. Dette minker sjansen for at det er småbarnsfamilier som kommer og at de som kommer ofte drar igjen, noe som Benjaminsen mener vi bør tilrettelegge for. Tiltakene hun peker ut er å ta dialogen med arbeidsgivere for å lage et bedre tilpasset system for arbeidsinnvandrere, dette inkludert språkopplæring, mentorordning og tilhørighet til frivilligheten.

Dan Håvard Johnsen, ordfører i Lyngen kommune, forteller om en skremmende demografisk utvikling hvor det blir mindre og mindre av norsk ungdom. Derfor blir også arbeidsinnvandringen viktigere med tiden. De største problemene Johnsen peker på i forhold til rekruttering av arbeidsinnvandrere er kommunikasjon, og at dette også er selve løsningen. Lyngen vil som kommune utvikle og etablere nye, moderne boenheter som er sentrale i beliggenheten slik at det blir mer attraktivt å bli værende for arbeidsinnvandrere.

Ordfører i Balsfjord kommune, Gunda Johansen, opplever også at de ikke klarer å dekke det arbeidskraftbehovet som er i Balsfjord, samtidig som man opplever flere eldre og færre fødsler, og derfor blir arbeidsinnvandring viktig framover. Ordføreren peker på arbeidstiden som et mulig problem som gjør at flere flytter bort fra Norge. De jobber eviglange dager og lever et kunstig liv ifølge henne. Johansen vektlegger også kommunikasjon som en viktig del av å integrere innvandrere på en bedre måte, slik at de både forstår oppgaven sin, men også hva som forventes av dem. Hun vil etablere en innvandringsstrategi som omfavner helheten av innvandrere, både arbeidsinnvandrere, flyktninger og mennesker som kommer av andre grunner til landet.

Gunnar Wilhelmsen, ordfører i Tromsø kommune, mener arbeidsinnvandring er viktig fordi det er flere næringer i kommunen som trenger arbeidskraft. Helse og omsorg, reiselivsnæringen og bygg og anlegg trekker han fram som de viktigste områdene. Wilhelmsen mener også at integrering er den største utfordringen for arbeidsinnvandring i kommunen, dette gjelder både i skole, barnehage og andre fritidstilbud utenfor jobb. Bolig- og leieprisene er enormt høye i Tromsø, og derfor mener han at kommunen må komme med en helt annen boligpolitikk fremover, som kan gagne arbeidsinnvandrerne i høyere grad. Wilhelmsen vil gjøre tilretteleggingen for arbeidsinnvandrerne bedre fra sekundet de er i kommunen for å øke deres trivsel og mulighet for å ville bli værende.

Hva gjør kommunene?

Ordførerne

JobZone er et bemannings- og rekrutteringsbyrå som også i stor grad rekrutterer arbeidsinnvandrere. De har arbeidere som kommer fra hele verden og som vil jobbe i Norge, men det kan være vanskelig å få tak i dem og behovet vokser mer og mer.

- Dessverre er majoriteten av de vi rekrutterer gjestearbeidere. Så vi har fremdeles noen utfordringer når det gjelder å få dem til å bosette seg her, forteller Stian Vik i Jobzone.

Han mener at den største utfordringen ligger i boligprisene, og at det er hovedgrunnen til den store prosenten av gjestearbeidere.

- Det er veldig vanskelig å finne noe å leie her til en rimelig og okei pris, og tanken på å kjøpe noe er nesten utenkelig for de fleste av dem.

Samtidig trengs det bedre tilrettelegging når arbeidsinnvandrere kommer til landet og begynner å jobbe her.

- Med den teknologien vi har i dag så er jeg helt sikker på at vi kan jobbe mye smartere i denne prosessen, det gjelder oss, etatene, helse, NAV, banken, skatt og så videre. Hvis en utenlandsk arbeider hadde landet i Tromsø i dag så hadde det sikkert tatt fire uker før han hadde fått time på skattekontoret for å få seg et personnummer.

JobZone vil øke fokuset på tilrettelegging og ta vare på de arbeidsinnvandrerne som kommer.

- Vår oppgave er å ivareta dem på best mulig måte. Det går framover med tilrettelegging, men det må fortsatt bli enda bedre.

- Og det at vi er på vei dit er fantastisk fordi vi trenger denne arbeidskraften. Jeg utfordrer alle til å få seg utenlandsk bestevenn på jobb.


Rekruttering  

Jobzone

Arbeidsinnvandrerne

Nordpolen

Nordpolen er en polsk forening i Tromsø, og også den største offisielle samlingen av polske statsborgere, eller personer med polsk opprinnelse. I dag er det omtrent 1000 personer i Tromsø som er polsk som gjør de til den største nasjonale gruppen mennesker etter nordmenn i byen. Piotr Graczyk fra Foreningen Nordpolen, vil fremme polsk kultur og kunnskap om Polen.

- Polakker som kommer til Norge kan generelt tilpasse seg veldig godt til det norske samfunnet. Men det er viktig at de integreres og blir engasjert i aktiviteter som skjer utenfor jobb, forteller han.

Den største utfordringen for polakkene er språket, og det blir dermed det viktigste tiltaket for å integrere dem i samfunnet. Problemet her er arbeidstiden.

- De har lange arbeidsdager og folk er slitne etter jobb. Da er det tungt å dra på norskkurs på kveldene. Kurset kan og være ganske dyrt for de som kommer hit.

En annen utfordring arbeidsinnvandrere har, er som sagt boligutgifter. Piotr påpeker også dette.

- Det blir vanskelig å spare seg opp egenkapital når boutgiftene er på samme nivå som lønnen. Derfor er det dessverre mange polakker som flytter tilbake til Polen. Dette må det gjøres noe mer, forteller han.

Det som henger sammen med språk og kommunikasjon er informasjon. Polakker trenger informasjon om alt som er nødvendig for deres arbeidsliv i Norge, blant annet rettigheter.

- Det er mange som blir lurt fordi de ikke kan rettighetene sine godt nok til å forsvare dem. Her skulle jeg ønske det var et bedre samarbeid mellom foreninger og arbeidsgivere, og at arbeidstakerne blir tatt med i samtalen. Vi må samarbeide for å aktivisere og integrere polakker bedre, avslutter han.  



Funnene fra prosjektet

Arbeidsgruppa

Fylkeskommunen har hatt et prosjektarbeid om arbeidsinnvandring, og arbeidsgruppen presenterer sine funn. Bakgrunnen for prosjektet handler om næringslivets behov for kompetanse og arbeidskraft, demografiutviklingen og behovet for å få arbeidsinnvandrere til å trives. Prosjektleder Anita Andresen forklarer at vi som samfunn ikke gjør nok for arbeidsinnvandrerne, og presenterer ideer til løsninger på problemet med resten av gruppen.

Tromsø har 12 000 innvandrere, og en stor del av disse er arbeidsinnvandrere. Fra en artikkelserie i Nordlys i 2019 kom det fram at flere av arbeidsinnvandrerne synes livet i Tromsø var vanskelig, og de møtte mange like utfordringer i hverdagen. Gjennom prosjektet har de snakket med arbeidsgivere, arbeidsinnvandrere, kommuner og interesseorganisasjoner om utfordringer og behov.

Arbeidsinnvandrerne peker på flere forhold som kan gjøre det utfordrende å bo i Norge. Det er vanskelige systemer å sette seg inn i, og det trengs en forenklet tilgang og økt koordinering som gjør det enklere å være ny i Norge. En annen utfordring de har er språket, og her mener arbeidsgruppen at vi kan utgjøre store forbedringer i landet. Språk er nøkkelen til inkludering og integrering, og helt avgjørende for at arbeidsinnvandrerne skal kunne delta i samfunnet og arbeidslivet. Der andre nordiske land tilbyr gratis språkopplæring til arbeidsinnvandrere fra EØS-land, svikter Norge. Dette mener de er en stor mulighet til å få mange av de som kommer til å bli, ved å gjøre språkopplæringen gratis og mer tilrettelagt deres behov.

Mange av arbeidsinnvandrerne sitter også på gunstig kompetanse for næringslivet, men jobber som ufaglært. De opplever dermed at de ikke får brukt sin kompetanse, og norsk næringsliv går også glipp av denne kompetansen. Dette faller igjen tilbake på språket, som ved endring og tilrettelegging ville gitt mulighet for utbredelse av kompetanse man allerede har i regionen.

Det største behovet for arbeidsgiverne er tilgangen på kompetanse. Det er generelt stor konkurranse om arbeidstakere. Og det er nettopp tilgang på arbeidskraft som hemmer bedriftenes mulighet til vekst og utvikling. Noen av bedriftene i prosjektet oppfattet seg selv som gode på rekruttering, mens andre følte på et større behov for samspill med kommunen for å få det til. De mindre bedriftene i regionen har ikke ressurser til å gjennomføre større tiltak for sine arbeidsinnvandrere, og trenger derfor hjelp fra resten av samfunnet. Dette vil næringsforeningen sette fokus på, ved å synliggjøre arbeidsmåter og hjelpemidler for bedriftene.

Kommunen har flere roller oppi dette. De er både en tjenestetilbyder, arbeisdgiver, og samtidig skal de tilrettelegge for næringsutvikling. Arbeisdsgruppa opplevde at de hadde forståelse for problemstillingen, men en lite systematisk tilnærming til arbeidet med integrering. Mange kommuner påpekte at de gjør sitt arbeid, men at arbeidsgiverne trenger å gjøre mer. På den andre siden så mener mange arbeidsgivere at de gjør sitt, men at kommunene må gjøre mer. Det oppleves altså at de skylder litt på hverandre. De utenlandske arbeidstakerne synes ingen av de gjør nok for å forbedre integreringen. Det tyder på at man vet for lite om hva de andre aktørene gjør, og man vet for lite om hvilke behov arbeidsinnvandrerne har.

Arbeidsgruppen påpeker også at det finnes et innflytter-hierarki i kommunene. De ønsker seg først og fremst tilbakeflyttere med familie og småbarn, og generelt unge mennesker med planer om familie. Langt ned på lista havner arbeidsinnvandring, og da ser man kanskje ikke på dem som den mest ønskverdige innbyggeren – som påvirker videre integrering. Både kommunen og arbeidsgiverne er nødt til å utvikle bedre tjenester og rutiner for ivaretakelse.

For å oppsummere prosjektet: Innflytterstrategi, så er det at vi som samfunn gjør en litt for dårlig jobb. Dette handler om bolyst, det handler om kompetanse og det handler om rekruttering, og det handler om et mer systematisk arbeid. Et samarbeid mellom samtlige aktører vil være nøkkelen til å lykkes.


Sky, Cloud, Helmet, Workwear, Gesture

Funn fra prosjekt

tekst tekst tekst tekst

Tekst

Tekst tekst tekst tekst

Les også

Build air

tekst

tekst

Tips og råd:

Font

English

Polskie

Norsk

Material property, Rectangle, Font
Brown, Rectangle
Material property, Blue, Rectangle, Font