Arbeiderpartiet varsler styrking av velferdsstaten, kamp mot økende forskjeller, gjenreising av statlig industripolitikk og det største distriktspolitiske løftet siden 1970-tallet. Det er en linje nordnorske velgere kjenner igjen, og som har gjort Arbeiderpartiet til Nord-Norges parti gjennom flere generasjoner. Noe som åpenbart har falt Høyres såkalte distriktsminister, Linda Hofstad Helleland, tungt for brystet.

I et innlegg på Nordnorsk debatt (7/11) tyr statsråden til gamle Unge Høyre-skjellsord av typen «statlige subsidier» for å skremme velgerne bort fra Arbeiderpartiet. Hva hun sikter til, får vi ikke vite. Derimot skjønner vi at hun er såre fornøyd med utviklingen i landsdelen, og at distriktsopprøret som har vokst fram under høyreflertallets sju år, nærmest skyldes en misforståelse. Virkeligheten kaller.

Mest oppsiktsvekkende er likevel plassen hun bruker på olje-, gass- og leverandørindustrien. Industrien er et produkt av den norske oljepolitikken som Arbeiderpartiet var arkitekten for. Den er kroneksemplet på at klok og langsiktig Arbeiderparti-politikk – med vilje til å bruke staten som instrument – gir store resultater for økonomien, distriktene, velferdsstaten og fellesskapet.

Slik er det også nå. Sist vår oppstod en krise i leverandørindustrien som høyreregjeringen tok oppsiktsvekkende lett på. Med Arbeiderpartiet i bresjen, fikk Stortinget da på plass et forlik om oljeskatten av stor betydning. I september kunngjorde Aker Solutions at 40 arbeidsplasser i Sandnessjøen var reddet, takket være pakken.

Det var også Arbeiderpartiet som trumfet gjennom ilandføring på Veidnes i Finnmark som del av pakken. Hellelands regjering markerte derimot fra første stund sin manglende interesse for å følge vedtaket opp. Altså sin manglende interesse for at offshorenæringen skal gi ringvirkninger i form av arbeidsplasser på land, også i Nord-Norge.

Industribygging og styrking av velferdsstaten gir arbeidsplasser over hele landet. Det vet Arbeiderpartiet. Kutt i formuesskatten gir økte formuer i Bærum. Det vet Høyre.

Der står vi nå, et knapt år før valget.