I Tønsvikvegen 271 bor Robin Andreassen Og Marte Kjeldsen med sine to barn Thea (5) og Noa (7). Rett nord for huset, opphører gang- og sykkelveien langs fylkesveg 864. Men det gjør ikke bebyggelsen.

– Om sommeren kan Noa gå her i grøfta når han skal besøke venner lenger bort i veien, men om vinteren lar vi ham ikke gå alene. Det er så mye trafikk og så trangt på vegen, sier Robin Andreassen.

Familien stiller gjerne opp for det som er en hjertesak for Bydelsrådet i Kroken og omegn. Med stadig mer tungtrafikk langs vegen, krever bydelsrådet at fylke og kommune blir enig om å gjøre nødvendige oppgraderinger, slik at både små og store kan ferdes trygt.

– Dette er noe kommunen allerede har forpliktet seg til, da reguleringsplanen for Grøtsund ble vedtatt, påpeker leder Svein Erik Pettersen.

Formidabel økning

I reguleringsplanen står det nemlig eksplisitt at fylkesvegen må bygges ut til en bredde på minimum 6,5 meter, og at det må etableres gang- og sykkelveg, avkjørselsregulering og tilhørende busslommer.

Det fremgår av rekkefølgekravene at dette må gjennomføres før det etableres nye bedrifter på Tønsnes havne- og industriområde,

Bydelsrådet mener Tromsø havn og Tromsø kommune unndrar seg ansvar når de leier ut til store offentlige aktører, som Forsvaret, uten å oppgradere veien. Trafikkveksten er nemlig formidabel, selv om de private aktørene uteblir.

– Tellepunktet i Movika har betimelig nok vært ute av drift i flere år, men da US «Kearsarge» lå inne viste tellepunktet på Tomasjordnes at tungtrafikken økte med opp imot 100 prosent den uka. Det var busser som kjørte frem og tilbake både natt og dag, sier Pettersen.

USS Kearsarge

Døgntrafikk over 5,6 meter

Økning i % mot påfølgende uke

Økning i antall

02-05-2022

1023

23,8

197

03-05-2022

1112

53,0

385

04-05-2022

995

42,1 295

05-05-2022

962

23,8

185

06-05-2022

847

25,7

173

07-05-2022

625

98,4

310

08-05-2022

223

-19,8

-55

Statens vegvesen advarte

Tromsø kommune åpnet i 2019 for at veien kan brukes av kjøretøy med inntil 10 tonns aksellast, da vegen ble oppgradert fra BK8 til BK 10. Statens vegvesen advarte da mot å åpne for betydelig tungtransport langs fylkesvegen.

I sin rapport skriver Statens vegvesen at en oppgradering vil bli utfordrende trafikksikkerhetsmessig, da veien er skoleveg og lokal- og internveg for alle beboerne langs strekningen. Fagetaten frarådet en oppgradering, og pekte på følgende mangler:

  • Deler av strekningen har dårlig horisontal- og vertikalkurvatur.
  • Det er mange enkeltavkjørsler, sammenhengende randbebyggelse, og smal veg uten midtlinje.
  • Det mangler gang- og sykkelveg, og støyskjerming. Veien har dårlig belysning, og mangelfulle tilrettelagte kollektivholdeplasser med tilhørende gangsystemer.

Dersom man ønsker å legge til rette for modulvogntog på strekningen, vil det være behov for å oppfylle kriterier knyttet til vegbredde, kurvatur og hensynet til gående og syklende, lød konklusjonen fra Statens vegvesen.

Krever full stopp i tungtrafikken

Men vegen ble oppgradert, så vidt bydelsrådet vet uten at det ble gjort omfattende tiltak for å bedre trafikksikkerheten og vegens bæreevne.

Nå krever de at det lages en konkret plan til bygging av gang- og sykkelveg, tilrettelagte kollektivholdeplasser med tilhørende gangsystemer, støyskjerming og vegbelysning for strekningen Movikvegen – Vikvegen i løpet av 2023.

Bydelsrådet krever også at vegbelysningen skiftes ut til LED i løpet av neste år. I 2025 må planen være utført, heter det i klagen til Statsforvalteren. Skjer det ingenting, mener bydelsrådet at Tromsø havn må slutte å markedsføre nyetableringer i havneområdet.

Bydelsrådet krever videre at Troms fylkeskommune forbyr all tungtrafikk i perioden da skolebarna skal gå til og fra skolen, samt om natta. Alternativt må skolebarna på taxi fra dør til dør. Man ønsker også støymålinger neste gang hangarskip besøker Grøtsund.

Ikke attraktivt

Leder Svein Erik Pettersen sier han har forståelse for at Tromsø kommune ønsker ny aktivitet i havneområdet, og synes det er beklagelig at Grøtsund ikke ble det industrieventyret man så for seg.

– Men hvis man ønsker ny aktivitet og bedriftsetableringer på Grøtsund, så må infrastrukturen være på plass. Det er ikke attraktivt å etablere ny virksomhet der, med den vegen som utgangspunkt, sier han.

Kommunestyret vedtok i 2019 at forsvarets bruk av området ikke måtte generere mer trafikk. Bydelsrådet mener det motsatte har skjedd.

– Vegen har aldri vært mer trafikkert, sier Pettersen. Han frykter utviklingen bare vil gå en vei, med økt trafikk til «Nato-havna» i Grøtsund, ny skytebane, og den allerede betydelige næringstransporten til og fra Oldervik.

Forsvarlig

Avdelingsleder for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune, Øyvind Strømseth, sier det er riktig at vegen ble oppskrevet fra 8 til 10 tonn. Dette ble imidlertid gjort etter nye vurderinger av vegens bæreevne og ikke etter oppgraderinger.

– Bakgrunnen for at det ble gjennomført var blant annet for at skolebussene skulle kunne kjøre lovlig på vegen. Strømseth fremholder imidlertid at en oppskriving fra 8 til 10 tonn ikke nødvendigvis er negativt med hensyn til trafikksikkerhet.

I prinsippet kan man si at en BK10 veg vil medføre mindre trafikk enn BK8, i og med at det er aktiviteten langs vegen som skaper trafikk og ikke vegen i seg selv. For å ta et eksempel: under utbyggingen i Dåfjord var siste bit av vegen BK8. På den måtte det kjøres inn ca. 1000 lastebillass med betong. Hadde vegen vært BK10 ville det kun ha vært behov for å kjøre ca. 550 lastebillass. Så det påvirker trafikkmengden av tunge kjøretøy ned, forklarer han.

Strømseth legger til at det ble foretatt målinger av bæreevnen i forkant av oppskrivingen, og at man fant det forsvarlig. Men han presiserer at vegen ikke er godkjent for modulvogntog, og heller neppe vil bli det, slik regelverket er i dag. Kriteriene knyttet til bruk av modulvogntog, slår dermed ikke inn.

Et politisk spørsmål

Når det gjelder trafikkmengde på vegen, er det forhold som reguleres av kommunale planer. Strømseth sier det er riktig at det ligger noen rekkefølgekrav i reguleringsplanen for Grøtsund, men det er opp til Tromsø kommune å vurdere når de slår inn.

– Det er for noen år tilbake foretatt et anslag på etablering av gang og sykkelveg samt oppgradering av vegen på strekningen, man kom da til en som på cirka 200 millioner. Tallet er usikkert og det må foretas nye beregninger før vi vet hva prislappen på et slikt prosjekt vil være.

– Kan det være aktuelt å prioritere kun ny gang- og sykkelveg?

– Det er et politisk spørsmål, og et spørsmål om prioriteringer. Men jeg tror alle er enig om at det er en utfordrende strekning for beboerne og et ønske både fra Tromsø Havn og Tromsø kommune, med tanke på fremtidig nærings og boligutvikling i området.

Åpenbart farligere

Leder for samferdselsutvalget i kommunen, Barbara Vögele (Mdg) mener det er all grunn til å stille spørsmål ved om aktiviteten i Grøtsund havn, utløser rekkefølgekrav.

- En av fylkeskommunens oppgavene er tilrettelegging for næringsutvikling, men her ser man passivt på trafikkutviklingen og risikoen som øker hver dag, sier Vögele.

Hun sier hun skjønner fylkets argumentasjonen om at det kan bli færre lastebiler når vegen er oppskrevet fra 8 til 10 tonn. Men i forhold til trafikksikkerheten gjør det ikke vegen tryggere, påpeker hun.

- Men større lastebiler er også bredere, som er en utfordring på en allerede for smal vei og de er tyngre med tilhørende lengre bremselengde. Det er helt åpenbart at det blir farligere for myke trafikanter. I dette tilfelle er det både tyngre kjøretøy enn før, og flere enn det som var forutsatt.

- Her ser det ut som om man tolker faste anløp ikke som «ny bedrift på området», og det er etter min mening feil. US Navy er en ny «leietaker» og en god del aktivitet går over området og lags veien. Jeg vet at det er dialog mellom Tromsø havn, kommunen og fylket, men det er all grunn til å være utålmodig. Det er bra at Bydelsrådet presser på og jeg håper at Fylkesmannen følger opp.