Nå er det fire måneder siden ett av Tromsøs eldste hus - Nordmannsgården fra 1827 - ble revet på Kaldslett. Huset ble revet av grunneier og entreprenørselskapet Magnus Johansen AS, som i lengre tid hadde forsøkt å få tillatelse til å flytte det verneverdige huset.

I ettertid har kommunen reagert kraftig, og forhåndsvarslet mulig krav om gjenreising med bruk av opprinnelig materiale.

– Inkompetanse

– Nå er det viktig at både lagring av materialene og gjenoppbygging ikke overlates til denne utbyggeren, sier Barbara Vögele (MDG) til Nordlys.

Dette fastslo hun også da miljø-, klima- og samferdselsutvalget ble orientert om rivesaken i forrige uke.

Vögele mener huset må gjenreises av andre på utbyggers bekostning.

– Hvorfor?

Fordi utbygger har vist total inkompetanse. Tilliten er null.

Fikk beskjed

Hun sier utbygger hele tida har visst at det bevaringsverdige huset lå på tomta. Allerede i 2018 ga kommunen klar beskjed om at de ønsket å bevare huset, og at det måtte beskyttes fram til det kunne utbedres.

«Det er svært viktig at bygningen tettes, slik at en unngår ytterligere skader og forfall før arbeidet med istandsetting kan settes i gang», heter det i referatet fra forhåndskonferansen i 2018, der Magnus Johansen AS for øvrig var representert av Knut Wilhelmsen, bror til Gunnar Wilhelmsen, som ble valgt til ordfører året etter.

Men i 2021 varslet altså nabo Ørjan Myrvoll om at taket var blitt fjernet den sommeren, og at huset ville få store skader om det ble stående slik over vinteren.

10. februar i år rev grunneier huset uten tillatelse. Kommunen svarte med stoppordre, politianmeldelse og forhåndsvarsel om gjenreisingskrav.

– Umulig

«Pålegget om tilbakeføring er som tidligere anført umulig å gjennomføre, da huset var i så dårlig forfatning at det ikke er noe å gjenreise», skrev selskapets advokat Rune Selbo til kommunen i mai.

Han forklarte også at all tømmeret på husets nedre del var «fullstendig oppløst og er deponert».

Barbara Vögele tror ikke beskrivelsen stemmer.

– Å påstå at dette var en rønne og ødelagt, er rett og slett løgn, sier Vögele, som viser til at hun selv var inne i huset etter at kledningen var fjernet i 2021.

– De hadde fjernet vinduer og kledning og deler av taket, men huset var knusktørt innvendig. Det er bare løgn å si at det var råttent.

– Tror du det kan ha blitt råte i løpet av vinteren?

Det var helt sikkert fuktig, men det tar nok lengre tid før det begynner å råtne - ikke minst om vinteren.

Kommunal overtakelse

Advokat Rune Selbo ønsker ikke å gå i noen ordkrig med Vögele. Han påpeker at kommunen ikke har besvart flere henvendelser.

– To ganger har mine klienter invitert til dialog om gjenbruk av det som lot seg bevare. Dette er det ikke gitt noen tilbakemelding på, sier Selbo til Nordlys.

I siste møte i byutviklingsutvalget viste Tor Egil Sandnes (Nei til bompenger) forståelse for utbygger.

– Kommunen har jo ikke opptrådt som om dette bygget var så viktig, men NÅ er det blitt viktig, sa Sandnes, som mente kommunen burde tatt større ansvar.

– Vi har ikke mange milliardærer her. I viktige tilfeller burde det være slik at kommunen kunne overta vedlikehold.

– Søkers ansvar

Utvalgsleder Tone Marie Myklevoll (Ap) reagerte sterkt, og lurte på om Sandnes ville bevilge mye mer penger slik at kommunen fikk kapasitet til å følge opp alle som eier verneverdige hus.

– Kommunen har jo reagert. Her er det noen som har kjøpt ei tomt med et vernet bygg, og det er med rette strenge regler knytta til slike bygg. Kjøper har fått beskjed om avslag, og kommunen har aldri sagt at dette var greit. Det er fullt og alene søkers ansvar, mente Myklevoll.

Morten Skandfer (V) mener det er viktig at kommunen nå reagerer.

– Man skal ikke akseptere at man bare tar seg til rette. Det sitter nok andre tiltakshavere og følger med hvordan det går med denne saken. Det er viktig at det blir en reaksjon, og at dette ikke får gå upåaktet hen.

Manglende ressurser

Myklevoll ville vite hvorfor kommunen ikke reagerte da naboen varslet om at taket var blitt fjernet på huset.

– Ble det ikke gitt noen respons på det alvorlige varselet?

Avdelingsdirektør for bymiljø, Mette Mohåg, viste til manglende kapasitet.

– De har hatt altfor lite ressurser til ulovlighetsoppfølging. Nå er det tatt grep for å løfte tilsynsområdet for byggesak.

Kommunens forhåndsvarsel om at huset må gjenreises er ennå ikke fulgt opp med et endelig krav om dette.

Antikvarisk

Barbara Vögele mener huset skal opp igjen på en eller annen måte.

– Det er viktig å gjenoppbygge. Kan man ikke bruke alle materialene, så må man i hvert fall bruke antikvarisk byggestil, sier Vögele, som selv har vært med å restaurere en gammel kiosk.

Hun mener en gjenreist Nordmannsgård vil bli et verdifullt innslag i et nytt bomiljø på Kaldslett.

– Det kan brukes til ungdomsklubb, fikseverksted, øvingslokale - ja egentlig alt mulig.