Vil bevisstgjøre om senskader etter kreftbehandling: – Venner og familie sliter med å forstå at jeg ikke er helt frisk

GJØR ET KRAFTTAK: Maja Røst, Julie Naalsund, Susanne Mariell Eriksen og Varg Johan Evensen er blant årets russ som skal styre Krafttak Mot Kreft i Tromsø 8. mars.

GJØR ET KRAFTTAK: Maja Røst, Julie Naalsund, Susanne Mariell Eriksen og Varg Johan Evensen er blant årets russ som skal styre Krafttak Mot Kreft i Tromsø 8. mars. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Fire tenåringer deler sine personlige erfaringer med sykdommen.

DEL

Susanne Mariell Eriksen er helsesjef i russestyret på Kvaløya videregående skole, og er en av byens store bidragsytere for Krafttak Mot Kreft 2018.

Når Nordlys møter henne mandag kveld, forteller hun om sitt helt spesielle forhold til årets aksjon.

Det er nemlig ti måneder siden 18-åringen hadde lymfekreft.

– Jeg merket symptomene for rundt tre år siden, men ble verken tatt seriøst av legene i Finnmark eller Oslo. Selv om Rikshospitalet gjorde en ultralydundersøkelse, fikk jeg bare høre at «hovne lymfeknuter er helt vanlig», sier Eriksen.

Året etter hun flyttet til Tromsø, tok hun selv initiativ til en legesjekk på UNN. Der påviste legene at videregåendeeleven hadde Hodkins Lymfon i stadium tre, og at kreften hadde utviklet seg i tre år.

– Det føltes godt å endelig bli tatt seriøst, men også skummelt å vite at jeg ble friskmeldt enda jeg hadde kreft. Heldigvis hadde jeg familie og venner rundt meg mens jeg ble behandlet.

Eriksen begynte behandlingen like etter jul i 2017. Kreften hadde spredd seg til milten, men etter fire kurblokker med cellegift ble hun erklært frisk.

GJØR ET KRAFTTAK: Maja Røst, Julie Naalsund, Susanne Mariell Eriksen og Varg Johan Evensen er blant årets russ som skal styre Krafttak Mot Kreft i Tromsø 8. mars.

GJØR ET KRAFTTAK: Maja Røst, Julie Naalsund, Susanne Mariell Eriksen og Varg Johan Evensen er blant årets russ som skal styre Krafttak Mot Kreft i Tromsø 8. mars. Foto:

– Sliter med å forstå

Årets Krafttak mot Kreft handler om å bevisstgjøre om senskader. Disse oppstår hos kreftoverlevende, som ofte får varige skader eller traumer fra kreftsykdom og/eller behandling. Eks-pasienter får ofte store endringer i livsstil eller i verre tilfeller tilbakevendende kreft – sistnevnte er mer sannsynlig hos yngre kreftrammede.

En av de vanlige senskadene er utmattelse, og det har Eriksen slitt med siden hun ble kurert i fjor sommer.

– Jeg er ikke den samme personen som før, nå har jeg ikke den samme gnisten og energien og blir fortere sliten. Det vanskeligste for meg er at venner og familie sliter med å forstå at jeg ikke er helt frisk i kroppen og i hodet, selv om kreften er borte.

SENSKADET: Susanne Mariell Eriksen plages fortsatt av senskader etter å ha blitt frisk for kreft.

SENSKADET: Susanne Mariell Eriksen plages fortsatt av senskader etter å ha blitt frisk for kreft. Foto:

– Det skjer ofte at mine nærmeste sier «kom igjen, Susanne» hvis jeg ikke har energi til å gjøre de samme tingene som da jeg var frisk. Pappa har lite erfaring med kreft, og forventer at jeg skal spille tennis, trene og gå turer. Det er ikke alltid så lett, sier Eriksen.

Hun håper derfor at årets Krafttak Mot Kreft skal bidra til økt oppmerksomhet rundt temaet.

– Jeg er kjempeglad for at folk får et innblikk i situasjonen til oss som har overlevd kreft. Selv fikk jeg ikke så mye informasjon om det, men fikk lære om det fra mamma som er sykepleier. Jeg vil at andre kreftpasienter skal få mer informasjon om dette, og at sykehus tar seg tid til å snakke med dem om senskader.

Bærer bøsse for foreldrene

Ifølge Kreftforeningen er senskader lite forsket på, og årets Krafttak Mot Kreft skal gi pengestøtte til forskning på senskader.

NÆRE FORHOLD: Susanne Eriksen og Julie Naalsund er ekstra motiverte til årets Krafttak Mot Kreft.

NÆRE FORHOLD: Susanne Eriksen og Julie Naalsund er ekstra motiverte til årets Krafttak Mot Kreft. Foto:

Det er særlig viktig for realfag-eleven Julie Naalsund (18) på Kongsbakken videregående, som har hatt et nært forhold til kreft i store deler av livet.

– Mamma ble frisk fra brystkreft for 10 år siden, og jeg har ikke visst om at hun senskader før jeg lærte om konseptet i år. Søsteren min har fått brystkreft og tanta mi.Nå har pappa nettopp fått prostatakreft, forteller Naalsund.

– Den beste måten å hjelpe dem er å bidra til mer forskning rundt det, og derfor er det så viktig for meg at vi samler inn nok penger til at man kan lære hvordan man skal behandle senskader

Den lange historien hennes med kreft har inspirert Naalsund til å jobbe med medisinsk forskning.

– Planen videre er å studere til å bli ingeniør innenfor medisinsk teknologi. Jeg har lyst til å jobbe for å gi folk et bedre liv, og det er et felt hvor jeg håper jeg kan gjøre en forskjell.

Det var det som inspirerte henne til å bli aksjonssjef i russestyret på Kongsbakken. Hittil har hun organisert Rosadagen og innsamling til Pride-dag, men det var Krafttak mot Kreft som trakk henne til å være i styret.

– Slik kan jeg jobbe med å spre budskapet om senskader, og jeg håper flere får forståelse for hva det innebærer.

SPRER BUDSKAPET: Julie Naalsund synes det er viktig å opplyse folk om senskader.

SPRER BUDSKAPET: Julie Naalsund synes det er viktig å opplyse folk om senskader. Foto:

Inspirerer medelever

Maja Røst (18) er aksjonssjefen i russestyret til Tromsdalen videregående skole.

– Jeg ble ekstra motivert til å engasjere meg fordi pappa hadde kreft i fjor. Han lå innlagt på sykehus i fem uker, og det var en tung tid for oss, men han ble frisk og har heldigvis ikke mange senskader. Det minner en på at kreft plutselig kan ramme hvem som helst, som nære venner eller familie eller deg selv.

Hun forteller at russen på Tromsdalen ikke har vært tunge å be når det gjelder å melde seg som bøssebærere.

– Folk ser ut til å ta dette på alvor, og skjønner at vi ikke driver med tigging – det er et krafttak som går til en veldig viktig sak.

BØSSEBÆRERE: Varg Johan Evensen og Maja Røst leder bøssebærerne på Ishavsbyen og Tromsdalen videregående.

BØSSEBÆRERE: Varg Johan Evensen og Maja Røst leder bøssebærerne på Ishavsbyen og Tromsdalen videregående. Foto:

Varg Johan Evensen er russepresident på Ishavsbyen, og har sammen med sin aksjonssjef Martin Mortensen tatt ansvaret for å spre Krafttak Mot Kreft til russen på skolen sin.

– Jeg har hatt kreft i familien, med flere besteforeldre som har dødd av det i ung alder. Det gjør noe med deg når du får se hvor vondt folk har det i lang tid. Det går mange forskjellige folk på Ishavsbyen, og jeg håper vi klarer å vekke oppmerksomheten til enkelte som ikke har opplevd kreft.

Daggi Helling i Kreftforeningen Tromsø forteller Nordlys at han er imponert over videregåendeelevene.

Han opplyser at årets krafttak har innsamling 8. mars, og han håper alle tar godt i mot bøssebærerne.

ORGANISERER: Om tre dager skal ungdommene lede innsamlingsaksjonen til Krafttak Mot Kreft.

ORGANISERER: Om tre dager skal ungdommene lede innsamlingsaksjonen til Krafttak Mot Kreft. Foto:

Artikkeltags