(Nordnorsk debatt)

Tonje Brandser beskriver jakta som en høytid. Hun skriver at i et samfunn hvor vi samler oss rundt dataskjermen bør alle interesser som får oss til å se opp og ut i naturen omfavnes og tas vare på.

Det er lett å være enig i at flere bør komme seg ut i naturen. Men vi trenger ikke å bære våpen for å få naturopplevelser. Det kan vi få ved å være i naturen, eventuelt med kamera for å forevige det som måtte være av dyreliv. Men for oss som ikke jakter og som ikke har med hund som jager opp viltet, er det lite liv å se. Har gått timevis i fjellet, men aldri sett ei levende rype. Jegerne som vi møter har kanskje ei rype i sekken, og de går kanskje hjem med det som for dem er en ekstra naturopplevelse. Men vi andre kan ha følelsen av å ha vandret i en utdødd natur.

Det er en egoisme i jegernes tankegang som er vanskelig å forstå. Hvorfor må de absolutt skyte den lille rypa som sitter på en bergknaus, i stedet for å la den fly videre til glede for flere, og ikke minst – til glede for seg selv? Den viktigste interessen som vi burde ta hensyn til er dyrenes ønske om å få fortsette sitt eget liv, med sine gleder og opplevelser.

Jakt er en betydelig tilleggstrussel for arter som allerede er i tilbakegang. Rypene ble tatt ut av rødlista i 2021, men tilbakegangen har vært betydelig over mange år. Det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugl, TOV-E, viste en bestandsnedgang på 55 prosent for lirype for perioden 2007-2014, og for fjellrype en bestandsnedgang på 50 prosent for samme periode.

Også skogsfugl og hare går tilbake. For orrfugl indikeres en nedgang på 20 prosent for perioden 2007-2013, og for storfugl en nedgang på 10 prosent for omtrent samme periode. For hare antas nedgangen å være på minst 15 prosent de siste 10 år.

Hare, storskarv, ærfugl og svartand, som fortsatt jaktes, er rødlistet, de to sistnevnte som sårbare og i kategorien truet. Villrein er rødlistet som nær truet, men jaktes mer intensivt enn på lenge, på leting etter CWD. Slik behandles arter som i fremtiden kan være borte fra norsk natur.

Når jegerne lovpriser sine egne opplevelser, ofte i lyriske ordelag, som om de har et hellig forhold til naturen, hopper de lett over at mye natur er i ferd med å bli borte. Det skyldes ikke bare jakt, men den er en medvirkende faktor. Det bør jegerne ta ansvar for. Hadde de virkelig vært glade i naturen ville de lagt våpenet på hylla, slik at naturen kunne få hvile, dyrelivet få ta seg opp igjen og fellesskapet få mer glede av naturen.

For hjortedyr har jegerne økologiske grunner for å jakte, siden vi har fjernet det meste av dyrenes naturlige fiender. Men påkjørsler bør ikke brukes som argument. Det er farten som er hovedproblemet. Ved å senke farten med bare 10 km i timen blir antall viltpåkjørsler mer enn halvert. Dette viser en undersøkelse av Andreas Seiler, som i 2005 studerte sammenhengen mellom fart og antall elgpåkjørsler i Sverige. En fartsreduksjon på bare 2 km/t førte til en reduksjon av viltpåkjørsler med 15 prosent, mens en fartsreduksjon på 10 km/t førte til en reduksjon på hele 56 prosent. Man taper bare rundt 5 minutter på å senke farten 10 km/t. Vi trenger ikke en massiv nedskyting av hjortebestanden for å redusere antall påkjørsler. Vi kan bare dempe farten litt

Tusener av dyr drepes året rundt i slakterier som er verre enn noen slakteplass i skog og fjell. Men det forsvarer ikke skyting av rundt en halv million dyr i naturen. Vi ville reagert med avsky om slakterne gledet seg over å ta liv. Men hva er forskjellen? Hvorfor er det stuerent når jegerne uttrykker slik glede over å drepe dyr?

De som har stått på barrikadene for menneskerettigheter har stort sett vunnet sine kamper, mens kampen for dyrs rettigheter så vidt er begynt. For 2500 år siden sa Pythagoras at menneskene aldri vil oppnå fred med hverandre så lenge de fortsetter å slakte dyr. Vi står på samme sted i dag, vi fortsetter å slakte dyr og krige mot hverandre. Vi kommer aldri videre i humanisme, menneskeverd og dyreverd før vi forstår viktigheten av en annen vismanns ord – ærefrykt for livet.

Les også

jeg er jeger. I følg Rolness burde jeg kanskje vært satt bak lås og slå

Les også

Stopp sommerjakta på dyreunger