Gå til sidens hovedinnhold

Vi skal gi damene gode grunner for å bli i distriktet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Mange husker serien «Da damene dro», der Husøy-damene reiste bort og lot mannfolka ta seg av hjem og barn sjøl. Det var humor og mange fine øyeblikk. Ikke minst da damen kom hjem igjen.

I mange distriktskommuner er dessverre situasjonen ikke like humørfylt. Damene drar, og kommer ikke tilbake. Nå må vi gi dem grunner til å komme hjem igjen. Ikke ved å heve pekefingeren, be dem flytte og føde flere barn, men gjennom spennende arbeidsplasser, utdanning nært hjemmet, bolig, kulturtilbud, trygghet for helse og gode skoler og barnehager.

Åtte år med Høyres sentraliserings- og privatiseringspolitikk har satt spor i Nord-Norge. Bolysten har ikke økt, men stupt. For noe er i gjære i landet vårt. Aldri har vi bodd så mange her, men veksten skjer ikke over alt. Distriktsungdommen er på flyttefot til byen, og det er først og fremst damene som drar. Når storbyene vinner kampen om damene, ender det med mannsoverskudd i distriktet. Og i stadig flere kommuner fødes det nesten ikke barn lengre.

Dette er en konkret utfordring i nord. Uten de største byene, Alta, Bodø og Tromsø, ville landsdelen vår hatt befolkningsnedgang. Tidens tegn er at vi mangler unge og kvinner.

Det finnes mange og sammensatte grunner til at noen flytter fra hjemplassen sin. Samtidig vet vi at det er noen strukturer, og ikke minst en politikk (eller mangelen på den) – som driver damene fra distriktet. Politikere kan ikke vedta at folk skal bo i bygda. Men politikken skal legge til rette for at folk kan leve gode og spennende liv også i distriktet. Det er her høyreregjeringas innsats står til stryk.

Vi i Arbeiderpartiet går til valg på en rekke konkrete tiltak for å øke trivselen og bolysten i distriktet. Hvis velgerne gir oss tillit til å danne regjering er dette noe av det vi skal gjøre.

Vi skal sørge for flere hele og faste stillinger. Det er i det som blir kalt typiske «kvinneyrker» at man finner flest deltidsstillinger; helse og omsorg, renhold og for ansatte i skole og skolefritidsordninger. Det har konsekvenser for privatøkonomien til kvinner, som i dag opplever at det finnes flere muligheter i byen. Vi skal derfor styrke kommuneøkonomien betraktelig, slik at kommunene har mulighet til å satse på økt bemanning og flere heltidsjobber.

Vi skal ha en storsatsing på desentralisert utdanning. I framtida vil stadig flere ha behov for påfyll av kompetanse gjennom arbeidslivet. Samtidig mangler kommunene mange lærere, sykepleiere og andre kompetanseyrker. Nå må flere få muligheten til å studere nært hjemmet. Vi vil derfor innføre en ny institusjon i utdanningssektoren, nemlig utdanningssenter. Disse skal etableres i hele landet der universitetene og høyskolene ikke dekker det lokale behovet for utdanning. Vi vil gi de nye utdanningssentrene en nøkkelrolle i å tilby etter- og videreutdanning, satsing på fagutdanning for voksne og å tilby profesjonsutdanninger som lærer og sykepleie.

Vi skal ha en sosial boligpolitikk for distriktet. Den norske boligmodellen bygger på at folk skal kjøpe og eie egen bolig. Men i distriktet er det andre utfordringer enn i byen; for der tendensen i byen er at folk ikke har råd til å ta opp lånet som kreves for å få kjøpt, er det i distriktet større sjanse for at den lokale banken sier nei til at folk kan ta opp lån for å kjøpe eller bygge bolig, rett og slett fordi verdien på boligen er så lav. Vi skal derfor gi Husbanken en større rolle slik at flere kan få startlån, og gi kommunene mulighet til å tildele startlån til unge med liten egenkapital og gode inntektsutsikter.

Arbeiderpartiet skal sørge for nærhet til viktige tjenester og statlige arbeidsplasser. Vi vil sørge for at staten ikke trekker seg ut fra distriktene, men heller etablerer lokale nærtjenestesentre ute i distriktene, der man for eksempel kan få ordnet pass, førerkort og testament. Vi ønsker å innføre nærhetsprinsipper for organisering av offentlig sektor, og derfor blir det ingen vedtak om nedleggelser av statlige tjenestesteder i neste stortingsperiode med mindre det er avgjørende for å ivareta viktige nasjonale interesser. Vi skal legge statlige arbeidsplasser utenfor Oslo.

For at det skal være trygt å bo i hele landet vårt, skal vi sikre at kvinner i kommuner med 90 minutters reisevei eller mer til sykehuset får følge av jordmor. Arbeiderpartiet vil også forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene. Vi skal lage en plan for skredsikring av alle strekninger med høy og middels skredfaktor på riks- og fylkesveinettet som prioriterer de mest rasutsatte delene av veinettet, slik at ambulansen og skolebussen kommer trygt frem der du bor. Og vi skal ha et nasjonalt forpliktende løft for å utbedre de elendige fylkesveiene våre, som enkelte plasser fremstår mer som enveiskjørte småveier enn hovedferdselsåren for skolebuss, ambulanse, fisk og folk.

Og ikke minst skal vi gjennomføre et nytt kulturløft, der de statlige midlene i større grad enn i dag kommer hele landet til gode, og der kulturens andel av statsbudsjettet igjen gradvis økes til én prosent. Kulturen skal gi oss noe å leve for i hele landet.

Stem Arbeiderpartiet for konkrete og helthetlige løsninger for trivsel og bolyst i nord!

Kommentarer til denne saken