Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nord-norske kreftpasienter må vente lengre enn pasienter i andre deler av landet på utredning og behandling. Det kan vi ikke godta. Vi er særlig bekymret for kapasiteten på kreftkirurgi i Helse Nord.
De såkalte Pakkeforløpstallene i Helse Nord er dårligere enn øvrige regioner, noe Helse Nord også stadfester i sin nye kreftplan hvor de sier de strever med måloppnåelsen på flere områder.
Heldigvis har de også en klar målsetning om at det skal bedres i tiden som kommer. Det syns vi i Kreftforeningen er bra, og en ny kreftplan må løse dette.
Pakkeforløpene er viktig for pasienten fordi de sikrer at vi har et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp fra diagnosetidspunkt til behandlingsstart.
Noen pasienter beskriver ventetiden mellom her som den verste fasen, for du vet det er alvorlig, men du vet ikke hva det er.
Tenk deg selv inn i situasjonen hvor du har fått kreft og livet er snudd på hodet, så blir du sendt fra den ene legen til den andre, du står i kø på røntgen og vet ikke helt hva som skal skje.
Heldigvis har vi gode politikere og helsemyndigheter i Norge som vil gjøre noe med slike problemer. For kreft, og flere andre sykdommer, var svaret å innføre pakkeforløp.
Målet var å standardisere forløpet, få ned ventetiden og øke forutsigbarheten i kreftbehandlingen. Det har vært en suksess og har gitt forutsigbarhet og trygghet for pasienter.
Når pakkeforløpene brytes har det en pris for pasientene, oversatt til norsk betyr det at pasientene må vente lenger på behandling. Det betyr at operasjoner blir skjøvet i tid, at du må vente lengre på røntgen og behandlingen kommer senere i gang. Ingen ønsker det.
Vi i Kreftforeningen har tatt en nærmere titt på pakkeforløpstallene i Helse Nord. Der ser vi en dårligere utvikling på behandling innen standard forløpstid enn andre helseregioner, altså hvor mange pasienter som må vente lenger enn den anbefalte ventetiden.
Går vi inn i tallene ser vi at det er kirurgisk kreftbehandling som trekker statistikken ned, spesielt er det tarmkreftkirurgien som trekker ned. Det er nærliggende å tro at tarmkreftkirurgisaken på Helgeland har spilt en stor rolle her.
Vi får håpe at de grepene som nå er gjort er tilstrekkelige for at pasienter får en god behandling til rett tid, men vi håper også at det har gitt læring til fremtidige prosesser. For de vil skje igjen.
Helse Nord utfordres av en relativt liten befolkning, stadig mer avansert og spesialisert kreftbehandling, flere kreftpasienter, enda flere som overlever og tar opp kapasitet, og kontinuerlig mangel på personell.
Deler av dette vil utfordre hele helsevesenet og noe av dette er særlig utfordrende her nord. Det må tvinge frem andre løsninger fremover, og nå står Helse Nord i tillegg i en svært krevende økonomisk situasjon.
Det krever klokskap i tiden som kommer. Vi må være bedre på samhandling, fordeling og organisering enn andre. Men, det er ikke nok.
Vi må også være bedre på prioritering og ledelse. Noe av dette kommer til å være opprivende og vanskelige debatter. Men, det er viktige debatter.
For den store vinneren på god organisering er pasientene, og til syvende og sist er det viktigst.