Gå til sidens hovedinnhold

Vi bekjemper ikke rasisme ved å slette historien

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Rasisme forekommer dessverre i Norge i 2020. Hets, trakassering og andre former for krenkelser også. Samer, innvandrere, homofile og andre opplever overtramp som ikke er et moderne samfunn verdig.

Det kan være vanskelig å slå fast hvor stort problemet er. Noe finner sted i det skjulte, noe er vanskelig å dokumentere – og i noen tilfeller vil det herske tvil, fordi det handler om øyet som ser. Det som er ment som humor for noen, kan av andre oppfattes som støtende - og rasistisk, i ytterste konsekvens. Humor er vanskelig, sånn sett, fordi humor kan tolkes ulikt.

Stadig vekk ser vi at humor skaper debatt og konflikt. Denne uka har debatten rast, etter at TV-kanalen Discovery tok den ni år gamle humorserien «Nissene over skog og hei» av plakaten. Avgjørelsen ble tatt etter påtrykk fra Instagram-kontoen rasisme.i.norge.

Stridens kjerne er karakteren Ernst-Øyvind Tvedt, som kritikerne mener er en rasistisk fremstilling av folk med mørk hud, et eksempel på såkalt «blackface». Dette gir Discovery kritikerne rett i.

For de som ikke har sett serien før og som nå av naturlige årsaker ikke kan se den, kan vi avsløre at vi møter Espen Eckbo, sminket med mørk hud og med afroparykk i rollen som den bedagelige sørlendingen Ernst-Øyvind. Man kan alltids mene at det er avleggs å sminke og kle seg ut på denne måten, men er Eckbos intensjon virkelig å gjøre narr av folk som er mørk i huden?

Alle som har sett serien med et snev av velvilje vil svare nei. Det er cirka like sannsynlig at Eckbos motiver er rasistiske, som at Robert Stoltenberg i sin tid forsøkte å hetse noen da han spilte rollene som Kuram og Ali i NRK-suksessen «Borettslaget». Å spille ulike roller, som har ulikt utseende, er ikke rasisme.

Når dette blir eksemplene vi løfter fram i debatten om rasisme, risikerer vi fort å utvanne rasismebegrepet. Den virkelige rasismen, som den som rammet den unge samiske kvinnen i Tromsø sist helg, forsvinner fra overflaten og samfunnsdebatten, og vi gjør kampen mot dette uvesenet en bjørnetjeneste. Samtidig gir vi dem som liker å dele ut merkelapper som «krenkelseshysteri» en haug med unødvendige gratispoeng.

Så ender vi opp med at noen få, på hver sin pol, får definere debatten. Det er synd, fordi de aller fleste i dette landet er verken rasister eller lettkrenkede og hysteriske. De aller fleste skjønner også at humor må tolkes utfra kontekst og intensjoner, og ikke bare en bokstavelig og humørløs tolkning.

Det er helt greit å mislike humor som karikerer og spiller på stereotypier. En del humor er da også såpass utdatert at den er i ferd med å ri inn i solnedgangen, helt av seg selv. Men det er en lang vei fra den ferden til å gi seg i kast med å redigere historien, slik Discovery nå gjør.

Heldigvis har NRK, som forvalter en stor del av norsk humorhistorie, satt foten ned. Statskanalen vil ikke slette eller redigere gammelt materiale, verken den humoren som kan virke støtende eller den som bare er utdatert.

Humorinnslagene i NRKs arkiver er historiske dokumenter, som må sees i lys av sin samtid, ikke med 2020-briller. Vi bekjemper ikke rasismen eller andre uønskede holdninger ved å kvitte oss med historien. Tvert imot trenger vi historien for å minnes på om hvilke feil vi ikke bør gjøre igjen.

Kommentarer til denne saken