– Ikke riktig at salting i seg selv fører til glattere vei

Kai Rune Lysbakken i seksjon for vegteknologi i Vegdirektoratet forteller at salting i seg selv ikke fører til spontan gjenfrysning og glatt vei.

Kai Rune Lysbakken i seksjon for vegteknologi i Vegdirektoratet forteller at salting i seg selv ikke fører til spontan gjenfrysning og glatt vei. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Kai Rune Lysbakken i seksjon for vegteknologi i Vegdirektoratet sier at salt bare blir brukt på veier der det har god effekt og der strøing med sand har dårlig eller ingen effekt.

DEL

– Det er særlig to forhold som man må ta hensyn til når det gjelder salting av veiene; klima og trafikkforhold. På veier med høy trafikk i områder med vekslende klima vil vinterdrift med kun bruk av brøyting og sand ha begrenset effekt. Sand kan fort «blåses» av veien på grunn av trafikken. På rim og tynne ishinner har også sanden begrenset effekt. Salt vil derfor brukes på veier med høy trafikk og i områder og i perioder med vekslende temperaturforhold, sier Lysbakken til iFinnmark.

Tre grunner til salting

Det er tre hensikter med å strø salt på veiene. Disse er:

Anti-ising: Salt strøs på en bar veibane for å hinder tilfrysing. Eksempelvis gjøres dette når det er våt veibane og man regner med at det skal fryse på. Man kan også salte i forkant om det er ventet rim i veibanen.

Antikompaktering: Dette gjøres i forbindelse med snøvær. I tillegg til brøyting salter man før og under snøværet for å hindre at snøen blir kompakt og danner et pakket snødekke i veibanen. Det er viktig å påpeke at saltet da kun er et hjelpemiddel for holde snøen lett å brøyte bort. Saltet skal ikke brukes for å smelte bort snøen.

De-ising: Når det har oppstått en glatt veibane kan man salte for å fjerne isen. Dette er ikke en ønskelig løsning, og man ønsker heller å bruke saltet for antiising før det blir glatt.

Blir ikke glattere av salt

Det finnes ulike driftsklasser for veien i Norge. Riksvei 94 i Hammerfest er satt i driftsklasse C. Det betyr at man kun skal salte under de forhold der sanda ikke har effekt eller saltet har en god effekt. Det skal ikke saltes for antikompaktering, altså før og under snøvær. Saltet skal primært brukes til anti-ising.

Flere iFinnmark har snakket med hevder at det blir glattere på veien når man bruker salt. Blant annet hevdet Trond Olsen i «Nei til salting av veier i Finnmark» at salting rett og slett kan føre til farlige situasjoner.

Det er ikke tilfellet dersom saltet brukes riktig, sier Lysbakken.

– Det er riktig at temperaturen senkes når vi bruker salt til å fjerne is, såkalt de-ising, men det er ikke riktig at denne prosessen i seg selv fører til spontan gjenfrysning og glatt vei. Når is smelter krever dette energi (varmeenergi), også når smelting av is skjer med bruk av et kjemikalie. Denne varmeenergien vil tas fra isen selv og omgivelsene, og temperaturen synker noe. Smelteprosessen, og dermed temperatursenking, vil aldri gå under det som blir endelig frysepunktet til saltløsningen. Saltløsningen er da fortsatt flytende og gir i seg selv ikke glatt veibane. Målinger har også vist at temperaturendringen i veioverflaten er forholdsvis liten, blant annet på grunn av stort varmemagasin i veikroppen og tilføring av varmeenergi fra luften.  Ved bruk av salt til å fjerne et snø- eller isdekke, skal alltid løs snø eller is fjernes med brøyting slik at minst mulig må fjernes med saltet. Skal man få gjenfrysning på veioverflaten der det er saltet for å fjerne is, må det enten skje en vesentlig uttynning ved ny nedbør, eller at været blir kaldere slik luft- og vegbanetemperaturen senkes under frysepunktet til saltløsningen på veibanen. I slike tilfeller vil det være viktig å brøyte og salte igjen før gjenfrysing skjer, forklarer Lysbakken.

Salter bare riksvei 94

Salt er heller ingen garanti for at veien ikke kan bli glatt. Det kan være tilfeller der været ikke blir slik som forutsatt når man gjør salttiltak og dermed har ikke saltet ønsket effekt.

– Generelt handler det om at salt et godt virkemiddel der det er høy trafikk og veksling rundt null, forteller Lysbakken.

Riksvei 94 er den eneste veien i Finnmark som er kategorisert i driftsklasse C. Ellers i fylket er det ingen driftsplan for salting.

– Vi blander litt salt i strøsand for at denne ikke skal fryse når den lagres ute. I tillegg saltes det litt i Alta når føret er slik at sand ikke fungerer. Det er noe som skjer noen få dager i løpet av en vinter, sier seksjonsleder Tor Inge Hellander i Statens vegvesen.

Artikkeltags