– Vi kan ikke klippe snorer på nye store prosjekter, når andre fylkesveier ser ut som det her

Cecilie Myrseth ved fylkesvei 184 i Malangen.

Cecilie Myrseth ved fylkesvei 184 i Malangen. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Fylkesrådskandidat Cecilie Myrseth (Ap) er klar i sin tale; hun blir ingen snorklipper for store prosjekter dersom hun skulle komme til makta i Troms fylkeskommune.

– Det høres ikke like sexy ut som å åpne store veiforbindelser, men vi kommer til å prioritere å oppgradere veinettet som vi har, sier Myrseth til Nordlys.

Hun sier at man som politiker ikke kan forsvare at folk ikke skal kunne komme seg på jobb, eller at barn blir for sen til skolen på grunn av dårlige veier.

– Vi behøver veier med en standard som oppfyller kravene for 2015 og mange år framover. Man kan ikke sitte å se på forfallet, og standarden som var god nok for 20-30 år siden, sier Myrseth.

Struktur

Fylkesrådskandidaten sier at Troms fylke har et etterslep på mellom fem og åtte milliarder kroner på veinettet. Samtidig får trange budsjetter og gjentatte kutt i statlige overføringer skylda for forfallet.

– Samtidig er det ikke ukjent at fylket fikk overført en rekke riksveier, uten at overføringene økte, sier hun.

– Hvor skal dere hente pengene til å oppgradere veinettet?

- Som sagt blir det ikke prioritert store vegprosjekter, borsett fra Kvaløyforbindelsen i årene som kommer. Samtidig handler det om å prioritere. Det er ikke slik at fylkeskommunen er blakk, vi må bare bruke pengene smartere.

– Vil dette gå utover de videregående skolene nok en gang?

– Nei, vi har sagt at strukturen på de videregående skolene i Troms skal bestå.

Ekstraoverføringer

Myrseth var selv i Malangen i Balsfjord kommune og fikk se fylkesvei 184 med egne øyne

LES OGSÅ: Er dette Norges største hull i vegen?

– Det var helt forferdelig å se den veien. Slik skal det ikke være. Blant annet snakket vi med en bussjåfør som kunne fortelle om oppspjærede dekk, og ødelagte hjulkapsler.

Myrseth sier at det også vil bli aktuelt å be om ekstraordinære overføringer fra staten for å hente inn noe av etterslepet.

– Dette gjelder ikke bare Troms fylke, men flere andre i landet. Blant annet Nordland, sier hun.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken