Jeg har vært pasient.

Derfor har jeg erfaring som gir meg grunn til å skryte av alle ansatte, det være seg renholderne, administrasjonen, kantina, voluntører, hjelpepleiere, sykepleiere, bioingeniører, leger og forskere og alle de andre på UNN. Enten de jobber i sykehusene, på klinikker eller i ambulansetjenesten i nord. 

Summen av dem er Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ,-  Nord-Norges største arbeidsplass. Med sin direktør Tor Ingebrigtsen og de 6000 medarbeiderne hans er de nåtidens barmhjertige samaritaner. 4000 av disse jobber i Tromsø og de 2000 andre på avdelinger og klinikker spredt i de tre nordlige fylkene og på Svalbard. Sammen og hver for seg er de hverdagens helter når helsen svikter for den enkelte, eller ulykker rammer. De berger liv, de tar imot nye liv og de følger andre inn i døden. Verdighet, profesjonalitet, perfeksjon og samhandling gir oss trygghet 24 timer i døgnet 365 dager i året.

Fra tid til annen står folk frem med klager. Stundom berettiget, men også av og til på grensen til syting over bagateller.  Så komplisert som menneskekroppen er, må vi som pasient erkjenne og akseptere at feil kan skje. Det er mennesker som både stiller diagnose og vurderer tiltak. Etter min oppfatning forringer det ikke inntrykket av at UNN står for dyktighet, og at vi har et meget godt helsetilbud også i akutte situasjoner.  Mest heldig er selvsagt vi som bor i nærområdet til dette helseverkstedet.  

Å drifte et sykehus er en særdeles personellintensiv virksomhet, og kvaliteten på tjenestene som tilbys er avhengig av at helsepersonellet til enhver tid har nødvendig kompetanse. Utdanning av helsepersonell er en av fire lovfestede hovedoppgaver for helseforetakene ved siden av pasientbehandling, forskning og opplæring av pasienter og pårørende.

Jeg skriver dette av egen erfaring. For 2 år siden ble jeg akutt syk i København, og etter en viss dramatikk og flere akutte operasjoner kunne dyktige leger på UNN konstatere en kreftdiagnose.  Før jeg var ute av koma var behandlingen planlagt og i gang. Den varte innpå et halvt år. Tett oppfølging etterpå gir trygghet om at jeg igjen er frisk. Så langt min epikrise. 

Jeg vet at jeg deler med andre erfaring av god omsorg og trøstende empati når det er som verst.  At resolutt akutthandtering viser at organiseringen er effektiv, at helseteamet viser profesjonalitet og at den empati de viser er en del av lindringen. Min kreftsykepleier fra Selnes i Balsfjord gjorde tøff cellegift mindre ubehagelig, og takk for det!

Behandlingen bekreftet at dagens kreftbehandling er kommet langt, og at en kreftdiagnose ikke er en dødsdom. Statistikken viser vel at man like gjerne dør med kreft, enn av kreft. 

Et sykehus er en stor og komplisert organisasjon. Av erfaring fra arbeidslivet vet jeg at store organisasjoner kan ha sine svakheter hva angår informasjonsflyten og samhandling. På UNN ble jeg imponert over den «sømløse» flyten av informasjon om min helsetilstand når jeg faktisk mer og mindre samtidig var i kontakt med 5 ulike avdelinger + administrasjon av min behandling. Uansett om jeg kom til røntgen, til blodprøve, eller skulle ha min daglige dose av cellegift så visste alle hva og hvorfor. 

Ja selv kjøkkenpersonalet ordnet havresaft, grøt eller hva jeg måtte ha lyst på når matlysten var som dårligst. Familie og pårørende fikk god informasjon av behandlende leger. Og om en pasient blir hårlaus ligger der en kurv med varme luer som damer på Sommarøy eller andre steder har gitt til frosne hoder. Hos sykehuspresten eller på Vardesenteret på UNN får man noe å prate med, eller være sammen med når du føler for det.

Som pasienter har vi en lovfestet rett til helsehjelp av god kvalitet. Myndighetene beskriver «god kvalitet» at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, og at både pasient og pårørende føler seg ivaretatt. Samtidig skal behandlingen og omsorgen preges av kontinuitet, at ressursene brukes på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt.

Jeg er svært tilfreds med måten UNN oppfylte disse målene da jeg trengte det som mest. Vi er i trygge hender på UNN. Derfor er de HELTER i mittvokabular.