USA skulle slippe atombomber over Finnmark

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

For å stoppe invasjon fra Sovjetunionen, skulle amerikanske jagerbombefly ta av fra Flesland ved Bergen, og slippe atombomber på russiske styrker i Finnmark.

DEL

Dette lå inne i Natos planverk, og planene kan man blant annet lese om i boka «Fryktens likevekt» som kom ut i 2001. Boken omhandler norsk atompolitikk fra 1945–1970, og er basert på tilgang til strengt hemmelige arkiver i Norge og NATO, samt personlige intervjuer. Boka er ført i pennen av forskerne Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier.

Det skriver Finnmarkdagblad.no.

Gufs av Kald krig

Med den hektiske russiske flyaktiviteten tett opp mot Norges grense den siste tiden, mener mange dette er som et gufs fra «Den kalde krigen». 

Å lese hvordan Nato skulle «forsvare» Finnmark, kan også få nakkehårene til å reise seg i 2015. Så la oss spole tilbake, for å se hvilke planer det var for å bruke atomvåpen i fylket vårt under Den kalde krigen. 

For selv om Norge selv aldri har hatt atomvåpen selv, tillot vi at allierte brukte det i Norge under krig. Den første ordningen gjaldt spørsmålet om baserettigheter for USAs strategiske bombeflystyrke, Strategic Air Command (SAC). 

Kjernefysisk knyttneve

SAC var USAs kjernefysiske knyttneve og var tiltenkt hovedrollen i et eventuelt amerikansk gjengjeldelsesangrep. Gjennom et arrangement i 1952 stilte norske myndigheter flyplassene Sola ved Stavanger og Gardermoen ved Oslo til rådighet for SAC i krigstid. De sentrale elementene var i første omgang mellomlandinger for eskortefly samt for bombefly etter utførte krigsoppdrag.

Amerikansk personell ble stasjonert for å ta seg av beredskapslagre og for å betjene sambandsstasjonene i samarbeid med norsk personell. Våren 1960 var antallet fast stasjonerte amerikanere kommet opp i 80, skriver Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes i sin bok.

«Task Force Finnmark»

SAC skulle slå tilbake mot Sovjet og resten av Warszawapakten. Men det fantes mindre avdelinger, som skulle slå til kjapt i Finnmark og Nord-Norge. Flystyrken hadde betegnelsen 3rd Air Force Task Force North. 

Styrken ble etablert i 1956. Sola ved Stavanger ble først utpekt som hovedbase for flyene, men fra 1962 ble hovedbasen flyttet til Flesland. 

Denne flystyrken kunne blant annet foreta atomangrep mot sovjetiske angrepsstyrker som var på vei mot Norge, eller som allerede hadde satt seg fast på norsk jord.

Massiv og knusende atominnsats

Flystyrken 3rd AFTFN var blitt etablert i forbindelse med innføringen av massiv gjengjeldelse som NATO-doktrine midt på 1950-tallet. Strategiens grunnstein var avskrekking basert på evnen til massiv og knusende atominnsats, og Flesland-styrken skulle sikre at atomvåpen kunne settes inn raskt og effektivt i invasjonsforsvaret av Norge og Danmark. 

– Så langt vi kan se, var styrken kun tiltenkt kjernefysiske oppdrag, skriver Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes.

«Bombet» Tromsø

Amerikanske fly besøkte Flesland regelmessig med fire til åtte ukers mellomrom for å trene på krigsplanene. Vanligvis ble bare noen få fly overført fra basen i Storbritannia, men under større NATO-øvelser ble hele flyavdelingen med støttemannskaper overført og forlagt i fjellanlegget. 
Under slike øvelser ser det også ut til at spesielle amerikanske vaktmannskaper for kjernefysiske våpen ble overført og utførte vakthold ved flystasjonens lageranlegg. Det er likevel ikke grunn til å anta at skarpe atomvåpen ble overført til Flesland under disse øvelsene. 
 

Noen ganger foretok flystyrkene simulerte atombombeangrep mot mål på norsk jord og i norske farvann. Tromsø skal ha vært mål, ved et av de simulerte bombetoktene.