UNN-sjefen mener Norge bruker for lite penger på helse

UNN-SJEFEN: - Hadde det vært opp til meg, ville jeg ha brukt mer av samfunnets totale midler på helsevesenet, sier UNN-direktør Tor Ingebrigtsen.
Foto: Bengt Nielsen

UNN-SJEFEN: - Hadde det vært opp til meg, ville jeg ha brukt mer av samfunnets totale midler på helsevesenet, sier UNN-direktør Tor Ingebrigtsen. Foto: Bengt Nielsen

Artikkelen er over 5 år gammel

UNN-direktøren ønsker mer penger til dyre medisiner og medisinsk utstyr

DEL

Han mener at det norske samfunnet bruker for lite penger på helsevesenet. Nå oppfordrer UNN-sjefen helsearbeidere og sykehusansatte om å engasjere seg partipolitisk.

- Den viktigste arena for å påvirke den totale rammen er jo å jobbe politisk, sier UNN-direktør Tor Ingebrigtsen. Han er pålagt å planlegge for et budsjettoverskudd på 40 millioner kroner neste år. Det betyr at han må bruke sparekniven. Igjen.

Flere av hans over 6000 medarbeidere synes nå det blir for mye fokus på penger på sykehuset, for mye jag på pengesparing:

Mister gnisten

- Dette virker svært negativt. Vi får hele tiden vite at vi er for dyre, at vi er for lite effektive, at vi driver for dårlig. Dette er svært slitsomt, sier overlege Ulla Dorte Mathisen, foretakstillitsvalgt for Den norske legeforening ved UNN.

- Selvfølgelig har man noen grenser for hva man kan bruke penger på. Men slik det har vært fokusert på økonomi i det siste, glemmer man helt kvaliteten i behandlingen. Jeg tror at mange føler at de mister litt av gnisten, sier hun.

Opptar fokus

- Jeg opplever at tall og økonomi opptar enormt mye tid og fokus. Jeg prøver å skåne personalet mitt, men vi har innkjøpsstopp. Om vi skal kjøpe inn noe, må det godkjennes av dem over oss. Vi må selvsagt kjøpe inn medisinsk utstyr, men trenger vi skrivere eller en pc så får vi ikke lov til å kjøpe det, forteller avdelingssykepleier Solveig Gulmælæ på hjertemedisinsk sengepost på sykehuset.

Mer til helse

- Ja, det blir mye snakk om underskudd og overskudd på sykehuset for tiden, administrerende direktør Tor Ingebrigtsen. Mange kan lett få et inntrykk av at sykehusdrift nå skal lønne seg. Har du forståelse for det?

- Nei, jeg har ikke det. Det er kun et uttrykk for at man ikke har forstått hvordan sykehusøkonomien faktisk fungerer, sier UNN-direktøren.

- Det jeg derimot har forståelse for, er at man gjerne kan mene at samfunnet burde brukt en større andel av sine totale midler til helse. Dette er et synspunkt jeg deler. Hadde det vært opp til meg, ville jeg ha brukt mer av samfunnets totale midler på helsevesenet.

Men Ingebrigtsen konstaterer at det er en politisk sak. Noe politikerne må beslutte.

Engasjere seg politisk

- Den viktigste arena for å påvirke den totale rammen på er jo å jobbe politisk. Derfor synes jeg at flere helsearbeidere burde engasjere seg i partipolitisk arbeid, sier Tor Ingebrigtsen.

Som toppsjef har han hovedansvar for det største driftsbudsjettet i nord. Neste år blir totalrammen på nær 7 milliarder kroner. Forferdelig mye penger, men likevel strekker det ikke helt til.

Medisin til 170 000

Nye, svært dyre, og svært effektive medisiner er gull for pasientene, men betyr trøbbel for den som skal få pengene til å rekke. Som Tor Ingebrigtsen. En ny medisin som har gitt MS-pasienter et nytt liv, er ett eksempel. To tabletter daglig. Kostnad; ca. 170 000 kroner pr. pasient pr. år.

Eller nye prostatakreft-medikamenter, som koster rundt 30 000 kroner i måneden pr. pasient. Eller en ny øye-medisin til en pris av rundt 10 000 kroner pr. injeksjon.

- Dette er ting som helt åpenbart er rett å prioritere, men vi har ikke fått mer penger fra staten for å betale for nye, dyrere medikamenter. Det betyr at vi må omfordele innenfor den rammen vi har.

Underskudd er et problem

 I år har UNN brukt rundt 70 millioner kroner for mye. Eller sagt på en annen måte; det går mot et budsjettunderskudd på rundt 70 millioner.

Er det noe stort problem da? Det er ikke mye i forhold til totalrammen på 6, 4 milliarder kroner, men det er likevel et problem. I følge Tor Ingebrigtsen.

- Problemet er at 70 millioner i underskudd i år, er det samme som 70 millioner mindre å investere i utstyr og bygg i årene framover. Hvis vi hele tiden bommer litt og får et underskudd i denne størrelsesorden år etter år, vil det gradvis svekke vår evne til å fornye det medisinske utstyret. Dette vil bli til et betydelig kvalitetsproblem i pasientbehandlingen i et 5-7 års perspektiv, sier han.

For det er slik dagens sykehusøkonomi fungerer: Politikerne og staten gir UNN en totalramme hvert år. For disse driftsmidlene må sykehuset sørge for pasientbehandling, lønn til ansatte, innkjøp av medisiner og medisinsk utstyr, samt avdrag, renter og avskrivninger på nye bygg. Akkurat nå reiser det nye sykehushotellet seg i Breivika, en ny A-fløy skal bygges, forhåpentligvis også et PET-senter, og det skal investeres i IKT.

6500 ansatte

Ingebrigtsens poeng er at man må sørge for å ha overskudd i sykehusregnskapet; for å ha midler til rådighet for blant annet å kunne fornye medisinsk utstyr.

- Høster du forståelse for denne tankegangen blant de egne ansatte på sykehuset?

- Vi er rundt 6500 ansatte, som egentlig bare er interesserte i en ting, nemlig å gi pasientene best mulig behandlingstilbud. Så føler jeg nok at det er en økende grad av forståelse for at budsjettet og overskudd ikke er noe mål i seg selv, men hovedsaklig et virkemiddel for å fordele knappe bemanningsressurser på en helsefaglig mest mulig fornuftig måte.

- Folk skjønner i økende grad at det ikke blir flere sykepleiere i verden av mer penger, og at det ikke blir flere å fordele krevende nattevakter på av flere penger, sier Tor Ingebrigtsen.