UNN kutter: - Barn og unge med psykiske lidelser taper kampen om pengene

BEKYMRET: Psykologspesialist ved BUP, Børge Mathiassen, mener det er barn som blir den lidende part når UNN bruker overskudd fra psykiatri til å dekke underskudd i somatikk.

BEKYMRET: Psykologspesialist ved BUP, Børge Mathiassen, mener det er barn som blir den lidende part når UNN bruker overskudd fra psykiatri til å dekke underskudd i somatikk.

Artikkelen er over 5 år gammel

Psykologspesialist Børge Mathiassen slår alarm.

DEL

Mathiassen er så bekymret for landsdelens yngste pasienter at han har skrevet brev til ledelsen ved UNN og Helse Nord. Brevet blir lagt fram på årets siste styremøte i UNN, der styret skal ta stilling til den beinharde kuttlisten for 2015. UNN må kutte nær 170 millioner kroner.

- Helt siden 2006 har UNN gjennomført betydelige kutt i helsetjenestene til barn og unge med psykiske lidelser.  Samtidig har midler som har vært tilført UNN HF, for å bygge opp nye tilbud ved BUP, blitt brukt til å dekke opp underskudd i somatikken,  sier psykologspesialist ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Børge Mathiassen.

LES OGSÅ:  De har spesialkompetanse på å hjelpe samfunnets svakeste. Nå risikerer de å bli lagt ned

LES OGSÅ: UNN må kutte 170 mill.

Trosser staten

Helse og omsorgsdepartementet har gitt alle helseforetak i Norge beskjed om at 20 prosent av midlene til psykisk helse skal brukes på psykisk helsevern til barn og unge.

Børge Mathiassen mener UNN er langt unna kravet.

- Slik har det vært i flere år. UNN bruker bare 17,6 prosent til BUP. Finnmarkssykehuset bruker 27,1 prosent og Nordlandssykehuset bruker 20,5. For å komme opp på 20 prosent til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, må UNN øke forbruket med 25 millioner per år, sier psykologspesialist Børge Mathiassen til Nordlys.

Ber om hjelp fra politikere og ledere

Han står i korridoren på UNNs avdeling for Barn og Unge med psykiske lidelser. Bygget er nytt og moderne og ligger i kort avstand fra hovedsykehuset. Det er desembermørkt utenfor de store glassvinduene. Mathiassen mener det ser like mørkt ut for barn og unge med psykiske lidelser i den nordligste delen av landet. For de taper ressurser.

- Dette er en pasientgruppe som verken går i fakkeltog eller skriver kronikker i avisene for å påpeke mangler ved deres helsetjenester. Om de ikke skal bli tapere i kampen om midlene, er det helt avhengige av politikere, ledere og styre som setter fokus på dem.

Det er ikke første gang Mathiassen slår alarm i brevform til styret. Han har gjort det tidligere, da han var avdelingsleder ved Barne og ungdomsklinikken ved UNN. Nå gjør han det igjen.

Mindre enn budsjettert

I brevet til UNN og Helse Nord gir Mathiassen uttrykk for sin bekymring for tilbudet til de yngste i befolkningen, samt at han viser gjennom UNNs egne regnskapstall at BUP per september i år har brukt 36,9 millioner mindre enn budsjettert.

- Det skyldes ikke at det har blitt færre barn og unge med behov for hjelp. Tvert imot. Vi vet for eksempel at antallet unge jenter som sliter med psykiske lidelser er økende, sier Mathiassen.

Han er spesielt bekymret for det manglende tilbudet til  barn i alderen 0-4 år og ungdom under 18 med rusproblemer.

- UNN har ingen behandlingstilbud til ungdom med rusproblemer. Helse Nord RHF leier plasser for denne gruppen ved en institusjon i Hamar, sier Mathiassen.

Mangler tilbud

Han sier UNN har et svært begrenset utrednings- og behandlingstilbud til sped- og småbarn som viser tegn til psykiske lidelser. I brevet til UNN og Helse Nord skriver Mathiassen at ikke alle barn med ADHD rutinemessig tilbys evidensbaserte psykososiale behandlingstiltak før medikamentell behandling startes.

Mathiassen påpeker i brevet at det er stor variasjon mellom helseforetakene i ressursbruken til barn og unge innad i Helse Nord. "Ved alle andre HF i Helse Nord RHF brukes de midlene som tilføres for å gi helsetjenester til mennesker med psykiske vansker og rusproblemer til dette formålet."

- Funksjonsregnskapet til UNN viser at per september 2014 brukte psykisk helse og rus 49,6 millioner mindre enn budsjettert, og disse midlene er brukt til å dekke underskudd i somatikken. Og nå er det planlagt ytterligere kutt i psykisk helsevern for barn og unge ved UNN, sier Mathiassen.

Får konsekvenser

- Og konsekvensene er?

- At de får betydelig mindre tilgang på helsetjenester enn det som er gjennomsnittet for Norge.

- Tror du brevet vil få følger?

- Det burde få konsekvenser. Jeg håper det tas med i en konsekvensanalyse. De har informasjonen på bordet, sier Mathiassen, som sier det var informasjon administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland, ga til ledelsen ved UNN på et møte tidligere i høst som fikk han til å ta aksjon.

- Han sa at aktivitetsveksten innen BUP-feltet har vært fordoblet i løpet av en 5års-periode. Det er feil.

I brevet bruker Mathiassen tall fra Helsedirektoratet som viser at aktiviteten i denne perioden har hatt en markant nedgang med 18 prosent reduksjon i antall polikliniske konsultasjoner.

- Vil gi eventuelle skjevheter oppmerksomhet

I et skriftlig svar til Nordlys sier avdelingsleder ved barn- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Barn- og ungdomsklinikken Håkan Brøndbo og klinikksjef Hans Petter Fundingsrud at barne- og ungdomspsykiatrien i UNN står overfor en omorganisering. All virksomhet skal samles i Barne- og ungdomsklinikken.

- I den sammenheng vil vi sørge for at eventuelle skjevheter i fordelingen av ressursene mellom psykisk helse for voksne og barn og unge vil få oppmerksomhet, sier de.

I arbeidet med Strategisk utviklingsplan har de planer om å utvide tilbudet med etableringen av en intermediæravdeling for å møte behovet for spesialisert utredning og behandling.

- I hvilken grad er ledelsen i UNN fornøyd med det tilbudet UNN gir barn og unge?

- Det generelle utrednings- og behandlingstilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien er godt. Vi har ingen fristbrudd og ventetidene er innenfor de nasjonale måltall, sier de.

- Mathiassen gir uttrykk for at UNN HF mangler et behandlingstilbud til sped- og småbarn som viser tegn til adferdsvansker og et tilbud til unge med rusproblemer. Stemmer det?

- Avdelingen (BUPA) og fagfeltet driver kontinuerlig med utviklings- og forbedringsarbeid med pasientene i fokus hvor sped- og småbarn er har vært et slikt satsningsområde som nå er inne i ordinær drift. Her samarbeides det både med barneavdelingen, forebyggende familieteam og primærhelsetjenesten for ytterligere å styrke tilbude.t Et forskningsprosjekt er under etablering for denne gruppen, sier de.

Rusproblematikken for barn og ungdom i alderen 0-18 år beskriver de som beskjeden per i dag.

- I den strategiske utviklingsplanen planlegger vi imidlertid for et fremtidig behov i samarbeid med Psykisk helse- og rusklinikken. Barne- og ungdomsklinikken bruker de tilgjengelige ressursene for å gi et trygt og godt tilbud til barn, ungdom og familier som har behov for vår kompetanse, avslutter de.