Akutt og overveldende sorg kan få hjertet til å endre fasong, og føre til hjertesvikt.

– Det som skjer er at et grusomt sjokk kan føre til at hjertet bombarderes av en rekke stresshormoner, som får hjertet til å endre fasong og miste noe av pumpefunksjonen. Man får det som kalles hjertesvikt, forteller hjertespesialist og professor Maja-Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.

Tilstanden har flere navn; Broken Heart Syndrom, Takotsubo eller på norsk; knust hjerte.

Minst 30–40 mennesker i Nord-Norge rammes årlig av denne formen for hjertesvikt, statistisk sett, ifølge Løchen.

Ved rask medisinsk behandling kan pasienten bli helt frisk.

Sett tilstanden mange ganger

– Jeg har sett denne tilstanden mange ganger i mitt mangeårige arbeid som overlege ved hjertemedisinsk avdeling på UNN i Tromsø. Tilstanden er nesten alltid forårsaket av en overveldende, tragisk og akutt livshendelse. Som tap av ektefelle eller barn, forteller hun.

Tapet av en ektefelle og livsledsager gjennom mange år, vil være svært traumatisk.

Høyere dødsrisiko

En oppsiktsvekkende studie forfattet av to andre tromsøforskere; førsteamanuensis Elinor Ytterstad og førsteamanuensis Tormod Brenn, viser at menn og kvinner som mister sin ektefelle selv har en betydelig høyere risiko for å dø den første tiden etter at livsledsageren har gått bort.

Høyest dødsrisiko er det i den første uken og det første året etter at de har mistet sin ektefelle.

Menn som mistet sin ektefelle hadde 34 prosent forhøyet risiko for å dø selv i det første året etter å ha blitt alene, og kvinner en økt risiko på 29 prosent.

– Risikoen flater ut og går gradvis nedover, men den forblir forhøyet i 10 år etter, som er den tidsperioden vi har fulgt gruppen i vår forskning, opplyser Elinor Ytterstad, som er førsteamanuensis ved institutt for matematikk og statistikk ved Universitetet i Tromsø.

500.000 enker og enkemenn

Mange tidligere internasjonale studier har påvist en overdødelighet blant mennesker som mister sin livsledsager. Men forskningsprosjektet i Tromsø peker seg ut; fordi den hviler på et svært bredt og omfattende datagrunnlag.

– Vi tok utgangspunkt i alle norskfødte som var gift i 1975; som omfattet rundt 1, 8 millioner mennesker. Så fulgte vi denne gruppen i flere år framover gjennom datamateriale for sivil status og dødelighet, sier Tormod Brenn, førsteamanuensis ved institutt for samfunnsmedisin ved tromsøuniversitetet.

I løpet av perioden ble om lag 500. 000 av disse enker eller enkemenn. Dødeligheten blant disse ble sammenlignet med de som ikke hadde mistet sin ektefelle.

Høyest i alderen 60-64 år

Risikoen for selv å dø etter å ha mistet sin ektefelle er størst for menn i alderen 60–64 år i det første året etter ektefelles død, med en forhøyet dødelighetsrisiko på hele 78 prosent. For kvinner eller enker i denne aldersgruppen er den økte risikoen på 50 prosent i det første året.

Ideen til dette forskningsprosjektet ble født i 2003, da Nordlys omtalte en meget spesiell sak fra Senja der to ektefeller døde med bare 11 timers mellomrom.

Du kan lese beretningen her, på Nordlys Pluss

- Ja, denne spesielle saken pirret nysgjerrigheten rundt dette temaet, forteller førsteamanuensis Tormod Brenn.

Tromsøforskerne dokumenterer at det er en forhøyet dødsrisiko for enker og enkemenn, i de første årene etter at ektefellen gikk bort. Men studien sier intet om årsaksforhold, om hvorfor dette skjer.

– Nei, det var ikke en del av vårt prosjekt, forteller førsteamanuensis Elinor Ytterstad.

Kan dø av sorg

Men blant hjertemedisinere er det velkjent at det kan være sammenhenger mellom akutt sorg og potensielt livstruende helsetilstander.

– Er det mulig å dø av sorg, Maja-Lisa Løchen, hjertespesialist og professor ved institutt for samfunnsmedisin ved universitetet i Tromsø?

– Ja, det er absolutt mulig, for eksempel ved akutt hjertesvikt.

Tilstanden betegnes som Broken Heart Syndrom eller Takotsubo.

Bombarderes av stresshormoner

– Det som skjer er at et grusomt sjokk kan føre til at hjertet bombarderes av en rekke stresshormoner, som får hjertet til å endre fasong og miste noe av pumpefunksjonen. Man får det som kalles hjertesvikt.

Løchen forteller at symptomene er sterke brystsmerter, ofte ledsaget av tung pust eller åndenød. Blodprøver som legene tar for å stille diagnosen hjertesvikt/hjerteinfarkt har positivt utslag, og EKG er unormal som ved et hjerteinfarkt.

Men når legene undersøker hjertet er kransårene utenpå hjertet, som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod, åpne. Ikke blokkerte av en blodpropp som ved et vanlig hjerteinfarkt.

Ultralydbilder eller ekkokardiografi kan imidlertid avsløre at venstre hjertekammer har endret fasong.

– Det har fått en krukkeliknende fasong, som er typisk for tilstanden. Internasjonalt kalles tilstanden for Takotsubo. Oppkalt etter en japansk blekksprutfanger-krukke.

Kan dø av knust hjerte

 Man kan dø av denne formen for hjertesvikt.

– Men hvis man kommer raskt til sykehus og får medisinsk behandling blir man helt frisk, som regel innen en måneds tid. Det blir ingen synlige arr i hjertet, forteller Løchen. Pasientene er oftere kvinner enn menn, oftest etter overgangsalderen.

I 1991 ble tilstanden første gang beskrevet i et medisinsk tidsskrift av japanske forskere.

– I Norge har vi ca. 14. 000 hjerteinfarkt årlig, og vi antar at om lag 2- 3 prosent av disse har Takotsubo. Med andre ord tilsvarende minst 30–40 personer i Nord-Norge hvert år, opplyser hun.