Under angrep

I en debattartikkel som er tilsendt Nordlys og flere andre aviser, går førsteamanuensis Erlend Bullvåg ved Nord Universitet til et knallhardt angrep på Arbeiderpartiet og stortingsrepresentant Cecilie Myrseth. Hun er blant favorittene til å bli fiskeriminister i en ny Ap-ledet regjering etter valget.

Bullvåg angriper Myrseth og Arbeiderpartiet for en varslet justering av den fiskeripolitiske kursen.

Angrepet er oppsiktsvekkende, av flere grunner. For det første; det er absolutt første gang jeg har sett førsteamanuensisen i Bodø uttale seg om fisk eller fiskeripolitikk. Med et mulig unntak for når han med jevne mellomrom sneier innom oppdrettslaksens velsignelser, i sine høystemte fremleggelser av den økonomiske utviklingen i Nordland fylke.

Siden Bullvåg aldri tidligere har involvert seg direkte i fiskeripolitikk, må det jo sies å være særdeles interessant med et så sterkt engasjement 12 dager før et stortingsvalg. Bullvåg virker skråsikker i sin sak; til tross for at han som forsker er på sikker distanse fra det han har faglig autoritet om.

Likevel går han helt uten forvarsel, og på et for ham helt ukjent felt, inn og inntar en soleklar politisk posisjon i en betent sak.

Men det mest oppsiktsvekkende er følgende; nemlig at argumentene hans er som klippet ut av dreieboken til to aktører: 1)interesseorganisasjonen for de norske trålrederne og 2)Høyres fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen i Bodø, der også Bullvåg tilfeldigvis har sin adresse.

Det er et av flere eksempler på at angrepene på Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talskvinne Myrseth nå fremstår som intensive og koordinerte, etter at hun har varslet en omfordeling av kvoter til den nordnorske kystflåten.

Det er forståelig at en gruppe redere er bekymret for å miste sine privilegier som er opparbeidet gjennom mange år.

Det er likevel lite som tyder på at Myrseth og Arbeiderpartiet har til hensikt å sende dem til skifteretten. Hun gjør jo ikke noe annet enn det man burde forvente av alle ansvarlige politikere, nemlig å følge opp den alvorlige kritikken Riksrevisjonen i fjor rettet mot det norske kvotesystemet.

-Det er alvorlig at summen av endringene har fått så negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten. Vi har fått færre og større fartøy, og det er ikke lengre en like sterk kobling mellom fartøy og kvote, sa riksrevisor Per-Kristian Foss da han la frem funnene.

De ansatte ved Nord Universitet vet forhåpentligvis at Foss er mangeårig finansminister for Høyre. Det ser ut til å være en rekke gode grunner til å lytte mer til ham enn den nåværende fiskeriministeren fra samme parti.

Stortinget har vedtatt klare mål om spredt eierskap, at kvoter ikke skal samles på for få hender. Men Riksrevisjonen har påpekt at dette ikke er fulgt opp, og at vi tvert imot har fått en dramatisk og vedvarende eierkonsentrasjon. I 2018 hadde de ti størst aktørene kontroll over 80 prosent av kvotene. I 2004 var tallet 25 prosent.

Andre funn fra Riksrevisjonen er at fartøy med kvoter i mindre grad eies av registrerte fiskere, mens endringer i kvotesystemet også har gjort det svært vanskelig å rekruttere nye fiskere på grunn av galopperende priser på kvoter.

Odd Emil Ingebrigtsen var nylig i hjembyen Bodø og slapp en nyhet om at det skal bygges ny avdeling for fiskeriforskning ved Nord Universitet. Det ser ut til at satsingen har fått en meget dårlig start. Når man får store summer fra fellesskapet til forskningsaktivitet, ligger det en forpliktelse i det for både amanuensiser og andre ved Nord Universitet.

Da må man, når man er et offentlig finansiert universitet med ståsted i Nord-Norge, ha evnen til å løfte blikket og ikke være mikrofonstativ for særinteresser lengre sør i landet.

Min anbefaling er at alle morgenmøtene ved det nye fiskeribygget på Nord Universitet starter med høytlesning fra Riksrevisjonens rapport om fiskeriene fra 2020. Så kan man kanskje lettere forstå sitt samfunnsoppdrag, og ikke minst: Erkjenne hvor man er lokalisert, i en liten by ved en lang kyst som i hurtig tempo er tappet for rettigheter og adgang til havets ressurser.

Riksrevisor Per Kristian Foss sin presentasjon er både kortfattet og pedagogisk, med et budskap som burde være enkelt å oppfatte. At politikere som Cecilie Myrseth forsøker å følge opp det han sier, burde det være liten grunn til å hisse seg opp over.