Gå til sidens hovedinnhold

Ulykkes-veien gjennom Lavangsdalen

Nok en gang er E8 gjennom Lavangsdalen åsted for en dødsulykke. Dermed er statistikken for denne ulykkes-strekningen blitt enda verre og vondere.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Nordnorsk debatt)

Nok en gang er E8 gjennom Lavangsdalen åsted for en dødsulykke. Søndag kveld omkom to personer, og tre andre ble skadd i en frontkollisjon. Dermed er statistikken for denne ulykkes-strekningen blitt enda verre og vondere.

E8 gjennom Lavangsdalen, innfartsvei til Tromsø og en av Nord-Norges mest trafikkerte veier, var i årevis beryktet over hele landet for sine mange ulykker. Den tragiske kollisjonen i januar 2011, der 5 mennesker omkom og 35 ble skadd, ble et vendepunkt. Kravet om nødvendig trafikksikring ble etterhvert unisont, og umulig å overse rent politisk, selv om prislappen var høy.

Det viktigste var å få midtdeler på plass, for møteulykkene var usedvanlig mange. Da utbedringsarbeidet på en 9,6 kilometer lang strekning var ferdig høsten 2013, var veibanene adskilt med midtdeler, veien var blitt bredere, hadde forbikjøringsfelt og slakere sideterreng. Etter femten måneders utbedringer var «dødsveien» borte. Siden 2013 har nedgangen i antall dødsulykker her vært på 90 prosent ifølge statistikken til Statens vegvesen.

Men Lavangsdalen har flere problemstrekninger som opprinnelig var tiltenkt oppgradering. Vegvesenet planla i utgangspunktet å ha midtdeler hele veien fra Sørbotn til Kantornes, og forsterket midtoppmerking fra Kantornes til Laksvatn. Men prosjektet stoppet ved Storskreda, to-tre kilometer fra Kantornes. Søndagens ulykke, der fire biler var involvert, skjedde like sør dette punktet.

Årsaken til at utbedringen stanset ved Storskreda, var at terrenget videre var mer utfordrende å bygge ut, og at kostnadene trolig ville bli langt høyere. Det viktigste var å få prosjektet i gang i 2012, derfor ble det delt i to.

Her har vegvesenet valgt minste motstands vei. Nå, flere år etterpå, er situasjonen at en forlengelse av gjenstående utbedringer verken er finansiert, politisk besluttet eller med i NTP. Ergo må det et nytt ad hoc prosjekt til, dersom veien videre skal utbedres.

Det er underlig, og overhode ikke akseptabelt at innfartsveien til Nord-Norges største by, og en av de mest trafikkerte veiene i landsdelen, blir behandlet på denne måten og ikke får prioritet. Livsviktig tryggingsarbeid må ikke bli et klattverk som utføres etter innholdet i pengeboka. Når det nå skal bygges ny E8 gjennom Ramfjord, må den selvsagt bygges så trafikksikker som mulig. I denne sammenheng er det naturlig å se på behov for utbedringer også på andre strekninger mellom Tromsø og Nordkjosbotn.

Trafikksikring er ofte kostbart, men vi har en tendens til å glemme at trafikkulykker også koster. I tillegg til menneskelige lidelser, smerte og sorg, har tragediene også en prislapp i kroner og øre. Å bygge veier som er trafikksikre og holder høy standard, burde være en selvfølge i dagens Norge. Det klarer man i de fleste andre europeiske land, også der hvor terrenget er minst like vanskelig og utfordrende som her i landet.

Vi kan ikke ha det slik at det fortsatt må gå mange liv tapt før noe blir gjort.

Kommentarer til denne saken