– Forskere spekulerer i systemet

VIL ENDRE SYSTEMET: Lingvistikkprofessor Curt Rice er prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø, samtidig som han bekler vervet som styreleder i forskningsdatabasen Cristin. Foto: Rune S. Alexandersen

VIL ENDRE SYSTEMET: Lingvistikkprofessor Curt Rice er prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø, samtidig som han bekler vervet som styreleder i forskningsdatabasen Cristin. Foto: Rune S. Alexandersen

Prorektor Curt Rice vil ha et enklere poengsystem med ett nivå og mener lærebøker burde få poeng.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Dagens tellekantsystem ble innført ved norske høgskoler og universiteter i 2006. Det rangerer den publiserte forskningen i to poenggivende nivåer, der omlag 80 prosent havner i sekkeposten «nivå 1», mens resten blir vurdert som godt nok for «nivå 2» (se faktaboks).

LES OGSÅ: – Mange forskere gjør for lite

Prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø, Curt Rice, mener det er grunn til å stille spørsmål om dagens system fungerer bra nok.

– Det har åpenbart stimulert til mer publisering. Spørsmålet er om det har stimulert til mer forskning, sier Rice.

– Tellekantsystemet og budsjettmodellene tvinger fram en mer profesjonell ledelse. Vi må ha ledere som får en gruppe til å fungere bra sammen. Men den frie og nysgjerrighetsbaserte forskningen krever rom og tid til å tenke gjennom veldig vanskelige problemstillinger. Det at vi skal levere krever begge deler: god ledelse og at forskerne ikke skal behøve å stresse. Jeg vil ikke at de skal tenke: «jeg må skrive to artikler til i år», men heller «jeg må finne svar på dette spørsmålet».

LES OGSÅ: – Det lønner seg å få ut flest mulig artikler på minst mulig forskning

Vil ha poeng for lærebøker

Rice mener tellekantsystemet har to åpenbare svakheter.

– Det som gir poeng og dermed penger i kassa for universitetet er forskningsproduksjon i motsetning til produksjon av lærebøker. Hvis ikke universitetsfolk skal skrive lærebøker, hvem skal da gjøre det? spør Rice.

Lingvistikkprofessoren er også styreleder i Cristin – det norske systemet for dokumentasjon av forskningsproduksjon. Rice har derfor god innsikt i tellekantsystemet. Han vil gi poeng til de som skriver lærebøker.

– Det er en uheldig konsekvens av tellekantsystemet at det trekker folk bort fra arbeidet med lærebøker. Lærebokarbeid blir ikke sett i dette systemet og det synes jeg er prinsipielt feil, sier Rice til Nordlys.

LES OGSÅ: 17 forskere har null forskningspoeng på sju år og «At folk ikke publiserer noe kan ikke fortsette i det uendelige»

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Vil fjerne nivå 2

I dag er omlag 20 prosent av tidsskriftene rangert på nivå 2. Det gir tre ganger så mye poeng å få en artikkel antatt i et vitenskapelig tidsskrift på nivå 2 enn den samme artikkelen ville ha gitt på nivå 1. Rice mener nivåforskjellene er urettferdige og ikke minst vanskelig å forholde seg til.

– Problemet ligger i hvordan man velger ut toppnivået. 20 prosent skal få en høyere vurdering, men hvordan finner man ut hva som er de 20 prosent beste tidsskriftene? spør Rice.

Han svarer selv:

– Det fungerer ikke, fordi folk spekulerer i dette systemet. Det er veldig vanskelig å få artikler inn på toppnivået og det er ikke tydelige kriterier på nivå 2. Det er endringer fra år til år på hvilke tidsskrifter som er på nivå 2 og skrivingen tar gjerne mer enn et år. Det gir en uforutsigbarhet for forskerne, sier Rice.

– Det finnes heller ingen gode kriterier for at et tidsskrift er bedre enn et annet, mener han, som nylig har gitt en knusende vurdering av tradisjonell vitenskapelig publisering i en kronikk i The Guardian.

– Fører til spekulering

Rice peker på at disse problemstillingene er mye debattert internasjonalt.

– Dagens system fører til så mye spekulering i sektoren. Vi fokuserer på hvor vi skal publisere og ikke på hva som er de viktige resultatene av forskningen. Universitetets oppgave innen forskning er å produsere kunnskap, ikke artikler. Er det sannsynlig at fokuset på å publisere mer fører til et bedre samfunn? spør Rice, og svarer igjen selv:

– Mer forskning fører til et bedre samfunn i form av ny kunnskap. Så fort vi begynner å telle, er det lett at vi får fokus på tellinga og ikke forskninga, sier Rice.

Han vil likevel på ingen måte fjerne tellekantsystemet.

– Jeg mener det er rimelig og viktig at vi blir holdt ansvarlige for hvordan vi forvalter offentlige midler, sier han.

Selv om Universitetet i Tromsø har blitt flinkere til å publisere mer, får de mindre av potten etter fjoråret. De andre blir også bedre. Rice er enig med rektor Aarbakke i løsningen:

– Vi hadde likt å se at potten for resultatbasert forskning hadde vokst, sier Rice.

Nullsumspill

I et intervju i april karakteriserte rektor Jarle Aarbakke systemet som et nullsumspill.

LES OGSÅ: UIT får mindre penger

– Det er et nullsumspill og vi kjemper en hard kamp mot de andre universitetene, sa Aarbakke til Nordlys.

Han vil øke den totale potten som alle de høyere utdanningsinstitusjonene kjemper om.

– Jeg synes at universiteter som vårt bør belønnes når vi produserer mer. Hvis vi hadde fått økt potten vi konkurrerer om med 30 prosent, hadde alle de som produsert mer fått 30 prosent flere forskningsmidler å rutte med, og det trenger vi, sier Aarbakke.

LES OGSÅ: Professor har jobbet i åtte år med boka si

Tellekantsystemet

* Med kvalitetsreformen kom også tellekantsystemet. Det er navnet på systemet som teller og vurderer forskningspubliseringen i Norge og ble innført i 2006.

* Publikasjonene registreres i databasen Cristin, der forskerne også registrerer andre akademiske aktiviteter.

* Ikke alt der gir uttelling i form av publikasjonspoeng.

* Tellekantsystemet har fått kritikk fordi eksempelvis lærebøker, kronikker og artikler i div. media ikke blir premiert med tellende publikasjonspoeng.

* Ett publikasjonspoeng i tellekantsystemet gir per i dag drøyt 34.000 kroner i kassa til det universitetet eller den institusjonen forskeren tilhører.

* Den tellende forskningen rangeres i to poenggivende nivåer, der omlag 80 prosent havner i sekkeposten «nivå 1», mens resten blir vurdert som godt nok for «nivå 2».

* En artikkel i et vitenskapelig tidsskrift gir ett poeng på nivå 1og tre poeng på nivå 2.

* En artikkel i en godkjent samling eller monografi (bok) gir 0,7 poeng på nivå 1 og ett poeng på nivå 2.

* En vitenskapelig monografi (bok) gir fem poeng på nivå 1 og åtte poeng på nivå 2. Summen deles på eventuelle medforfattere.

* Universitetet i Tromsø har satt som minimumskrav at forskerne skal produsere minst 0,5 publikasjonspoeng i gjennomsnitt per år i en fireårsperiode.

* Hvis ikke står de i fare for å miste retten til forskningstermin.

* Universitets- og høgskolerådet (UHR) har varslet at det vil komme en gjennomgang av tellekantsystemet.

Artikkeltags