Uerstattelig brev var sporløst forsvunnet

ET KLENODIUM: - Det historiske brevet er et klenodium. Det er veldig beklagelig at det har blitt borte i postgangen, sier Solbjørg Ellingsen Fossheim.

ET KLENODIUM: - Det historiske brevet er et klenodium. Det er veldig beklagelig at det har blitt borte i postgangen, sier Solbjørg Ellingsen Fossheim.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I 1872 kom det fram. I år 2014 ble det rotet vekk i posten.

DEL

Posten har klart det utrolige: Å rote bort et 142 år gammelt uerstattelig brev.

I 1872 ble brevet sendt med posten den lange og strabasiøse veien fra Finnmark til Paris. Trolig med hest og kjerre, apostlenes hester og båt. Men det kom fram!

I høst skulle det samme brevet sendes i rekommandert sending fra Telemark til Tromsø. En kjapp, enkel ferd med moderne transportmidler. For å bli en del av den historiske samlingen ved Statsarkivet.

   Men denne gang gikk det helt galt. Brevet er sporløst borte i posten!

– Dette er så trist. Originalbrevet var jo et klenodium. Det er absolutt et paradoks at brevet som i 1872 klarte seg gjennom en svært komplisert postreise til Paris, forsvinner i dagens strømlinjeformede og raske postgang, sier statsarkivar Solbjørg Ellingsen Fossheim, som er leder av Statsarkivet i Tromsø.

Sendt rekommandert

Brevet ble i høst til og med sendt rekommandert, fordi det var et uerstattelig historisk originaldokument. Men det har åpenbart ikke hjulpet.

Det var Bernhard Ragvin (81) som 18. august i år sendte det gamle brevet fra Bø i Telemark til Statsarkivet i Tromsø.

Brevet inneholdt en håndskrevet reisebeskrivelse fra en ung fransk geologistudent ved navn Marcel Bertrand som sammen med noen studiekamerater var på reise i Finnmark. Brevet ble i 1872 sendt til faren Joseph Bertrand med post fra Alta i Finnmark til Paris, og kom fram som det skulle.

– Det var min morfar som i 1872 sendte brev til sin far Joseph Bertrand, forteller Bernhard Ragvin.

Unik reiseskildring

Brevet er en reiseskildring om geologistudentenes reise fra Hammerfest til Nordkapp, videre til Porsanger, og videre med elvebåt og til fots over vidda til Alta.

– Min morfar var i beskrivelsene veldig positiv til reindriftssamene han møtte på fotturen over vidda. Det var kanskje ikke så vanlig på den tida, sier Bernard Ragvin.

Marcel Bertrand ble senere en kjent fransk geolog. Joseph Bertrand ble en kjent fransk matematiker og vitenskapsmann.

Bernard Ragvin emigrerte til Norge i 1950, og har hatt brevet i eie. Siden det ikke var av interesse for noen av etterkommerne, tilbød han det til Statsarkivet, som gjerne ville ha det.

– Etter de anvisningene de ga, pakket jeg det godt inn og sendte det rekommandert.

Statsarkivet sendte e-post om at de skulle sende kvittering når de hadde mottatt brevet. Da det gikk ytterligere åtte dager uten at den lovede kvitteringen dukket opp, begynte Bertrand Ragvin å etterlyse det. Og Statsarkivet kontaktet ICA Stakkevollan som er nærmeste Post i Butikk for Statsarkivet.

Overfor Statsarkivet har ICA Stakkevollan oppgitt at brevet 22. august i år var blitt sendt fra dem, og antakelig til Postterminalen på grunn av bruk av feil adresse. Bernhard Ragvin hadde brukt den adressen til Statsarkivet som han fant på nettet, nemlig gateadressen «Huginbakken 18, 9019 Tromsø», og ikke postadressen «Postboks 6315, 9293 Tromsø».

Tilbudt erstatning

– Jeg synes det er helt fantastisk at de ikke kunne få «omadressert» og levert et rekommandert brev til den kjente adressen. For en fremragende posttjeneste, sier Bernhard Ragvin med tydelig ironi.

Posten tilbød ham erstatning. Han ble bedt om å oppgi pengeverdien. Det var det umulig for Ragvin å si noe om. Han skrev «uerstattelig» og ba om å få refundert portoen på 165 kroner, og et beløp for tort og svie. Han har fått 1000 kroner for tort og svie, pluss 165 kroner for portoen.

– Posten var flinkere til å frakte brev fra Alta til Paris i 1872, enn fra Bø til Tromsø i 2014, kommenterer Bernhard Ragvin ironisk.

Brevet er fortsatt ikke kommet til rette.

– Jeg synes dette er veldig beklagelig. Vi skulle jo ta vare på brevet nettopp fordi det var en original, og man skulle være sikret at det var bevart for ettertiden, både i forhold til temperatur, fuktighet og andre forhold, forteller statsarkivar Solbjørg Ellingsen Fossheim.

– Vi anbefalte dagens eier om å sende brevet rekommandert, for å være helt sikre på at noe tull ikke skulle skje med det underveis til oss.

Innholdet i brevet skal være bevart, i form av avskrift som er utført tidligere. Men originaldokumentet er trolig tapt.

– Vi anser ethvert slikt dokument for å være helt unikt. Det er uerstattelig, sier hun.

Posten erkjenner sin brøde

– Vi har selvfølgelig jobbet intenst med å undersøke hva som kan ha skjedd, og prøvd å spore opp sendingen. Det har vi dessverre ikke lyktes med, opplyser Elisabeth Gjølme, kommunikasjonsdirektør i Posten.

– Dette beklager vi veldig. Sendinger skal jo ikke komme bort i posten, og det er sjelden det skjer. Men her har vi dessverre ikke funnet tilbake til sendingen, og den er beklagelig nok gått tapt, sier hun.

Etter at Nordlys hadde denne saken på trykk, ble imidlertid brevet funnet. LES MER: Uerstattelig brev funnet