Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
TUIL har i en årrekke vært en klubb som utstråler positivitet. A-laget har «bokset» godt over sin vektklasse i divisjonssystemet hvis man utelukkende ser på budsjetter og økonomiske rammer, de har hatt en åpen og uhøytidelig stil – og spillere som har gått inn og ut av klubben har stort sett bare fine ord å si om klubben.
Nå er det mye som skurrer, som får flere enn meg til å tenke at TUIL ikke er helt lik seg selv.
De siste tre ukene har Nordlys kunnet bringe to nyheter som har vakt litt oppsikt. Først ved at Ole Talberg etter tolv år i TUIL ikke ble tilbudt en ny avtale som trener for klubbens rekrutter med en litt uklar begrunnelse, og senest da Robin Sommerseth og Alf-Kondrad Wilhelmsen etter en uenighet om veien videre valgte å tre ut av sportslig utvalg i klubben.
Jeg kjenner til at en del av stridens kjerne handler om klubbens evne, eller mangel på sådan, til å få frem egne unggutter som tar steget opp og blir A-spillere. Der er det enkelte som mener at dagens trenerregime både på A-nivå og nedover i systemet, ikke har levert godt nok – og derfor ønsker man endringer. I den andre enden av båten sitter de som legger vekt på at A-laget under Gaute Ugelstad Helstrups ledelse har levert en historisk god sesong i 1. divisjon, og at stemningen i spillergruppa virker ganske klar på at de ønsker Helstrup ved roret også i 2018.
Isolert sett, ut fra de siste begrunnelsene, burde det være en «no-brainer» å tilby Helstrup en ny avtale. Strengt tatt, ut fra de fleste parametere i fotball, burde den ha vært signert allerede hvis forholdene er lagt til rette på en måte han selv kan godta. Inntil videre har ikke dialogen ført frem, grunnet uenighetene som preger hverdagen på TUIL Arena.
Så er det mulig at ledelsen må tenke litt mer langsiktig. En forlengelse med Helstrup kan fort være på ett år til, men hva skjer da neste vinter? Burde man satse på noen som kan forplikte seg for flere år og kanskje (dette vet man åpenbart ikke sikkert) løfte egenproduksjonen av A-spillere? Må man være villig til å ta et sportslig steg ned med A-laget for å lykkes bedre som utviklingsklubb?
Det er et faktum at ikke mange egne spillere har tatt steget opp i TUIL-systemet. Der kan det helt sikkert være flere ting internt i klubben det er riktig å peke på, men det man ikke må glemme som en sterkt medvirkende faktor er at de beste spillerne fra 12-13-årsalderen og opp – og spesielt når de begynner på videregående skole – trekker mot Alfheim, TIL og NTG-systemet. For å si det litt brutalt; det skal jobbes ekstra godt for å forme gode seniorspillere på nest øverste nivå i Norge hvis man ikke får jobbe med materialet som ligger på øverste hylle.
I mine øyne heller dette ganske klart mot «no-braineren». Hvis TUIL vil etablere seg på mer fast basis som et 1.divisjonslag og ha en harmonisk spillergruppe der nøkkelspillere gjerne blir med videre når vinterens dialogrunder etter hvert kommer, er det Helstrup som er svaret.
Men så enkelt er det ikke for dem som skal fatte beslutningene, og samtidig som det internt i styrerom og sportslig utvalg er uenigheter kjenner jeg også til at det i andre roller i klubben ikke er et perfekt samarbeidsklima. Det er rett og slett noe som ulmer litt i Tromsdalen akkurat nå, og gjør at mange ikke helt kjenner igjen TUIL som klubb. Noen mener at utviklings- og treneransvarlig Jonathan Hill bør knyttes nærmere til A-laget. Dette er noe som har blitt prøvd før, og som etter det jeg har kjennskap til av flere vurderes som noe som ikke fungerte. Selges dette inn hardt nok igjen, kan man ende med en situasjon der klubben må velge mellom Hill eller Helstrup.
Alt dette er ting klubbens ledelse bør ta ved roten så fort som mulig, og bestemme seg for en vei videre. Får slike ting fortsette med å ulme, gir det enkelte assosiasjoner til hvordan man endte opp på Finnsnes for ett år siden. Der handlet det litt på siden av dette også om lokal tilhørighet eller ikke for A-laget, men det sammenliknbare er tankene om satsing for å få frem egne spillere og at man har to leire som har ulike tanker om den rette veien videre.
Det ideelle, som enkelte klubber mestrer, er selvsagt å få til begge deler – ha et A-lag som leverer på stabilt 1.divisjonsnivå og samtidig dyrke frem egne spillere. Den kombinasjonen har man så langt ikke fått helt til, og det letes etter en modell som kan fungere.
De betente uenighetene i Tromsdalen kommer på toppen av et år der man har opplevd at daglig leder og nøkkelperson Roger Ness forsvant ut, det har vært endringer i styreroller og klubben har slitt i motbakke økonomisk. Det har naturlig nok tæret på.
TUIL har akkurat lagt bak seg sin beste sesong i 1. divisjon etter at det ble én avdeling og 16 lag. Man burde egentlig ha surfet på en medgangsbølge og bygd videre på det. I stedet ulmer det i Dalen. Det bør slokkes umiddelbart.
Et slags Finnsnes IL versjon 2.0 vil ingen være tjent med.
LES MER BAKGRUNN HER:
TUIL-topper gir seg etter uenighet
Etter tolv år fikk legenden beskjeden om at han er ferdig i klubben