Den nåværende lederen i Advokatforeningen holdt innlegget under et jubileumsseminar om samerett under Tråante 2017, samenes 100 års jubileum etter det første store samiske møtet i Trondheim i 1917.
Innlegget hadde tittelen «Samisk i retten – advokatenes rolle». Før han kom inn på dette temaet, tok han opp tiden som Tromsø-ordfører, skriver iFinnmark.
– Trang samisk fødsel
– Jeg hadde en svært trang samisk fødsel. Samer ville ikke engang ta i meg med ildtang i 2011. Mitt parti var imot at Tromsø kommune skulle bli medlem i det samiske språkforvaltningsområdet, og vi politikere mistet kontrollen, sa Jens Johan Hjort til forsamlingen.
I Tromsø ble det da ubehagelig å være same, og det flommet med kommentarer mot det samiske i sosiale medier.
Hun vokste opp da konflikten herjet som verst. - Gir meg ekstra kraft å møte andre i samme situasjon
– Det ble da et spørsmål om man var for eller imot samer, som jo i seg selv er fordummende, sa Hjort, før han fortalte en historie fra 2011:
– Jeg hørte om Matilde Magga i Tromsø, som da var 12 år. Hun var på kulturskolen da to eldre jenter sa til henne at samer ikke forstår noen ting. Mathilde ble stående stille mens jentene slo på henne. Først da hun kom hjem, trillet tårene, sa Jens Johan Hjort.
SE BILDESERIE:
Sjekk ut den samiske festen i sentrum
– Denne historien gjorde et stort inntrykk på meg både av hensyn til henne, og fordi Mathilde ikke hadde blitt utsatt for dette dersom jeg hadde gjort jobben annerledes, sa Jens Johan Hjort ettertenksomt.
Payback time
Jens Johan Hjort var medlem i Samisk språkutvalg som i oktober la fram en utredning kalt Hjertespråket.
Målet med gjennomgangen har vært å vurdere og foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk.
– Jeg mener at det er viktig at domstolene i landet skal legge bedre til rette for at det samiske kan brukes. Det vil koste, ja, men sett i lys av fornorskningspolitikken, så er det «paybacktime» (tid for å gjøre opp regnskapet, red. anm.), sa Jens Johan Hjort.