Norges nye utenriksminister om oppveksten i Tromsø: - Jeg var fast bestemt på at jeg skulle tilbake

«TROMSØVÆRING»: Ine Marie Eriksen Søreide er Norges nye utenriksminister. I ti år bodde hun i Ishavsbyen. - Jeg likte alt med Tromsø.

«TROMSØVÆRING»: Ine Marie Eriksen Søreide er Norges nye utenriksminister. I ti år bodde hun i Ishavsbyen. - Jeg likte alt med Tromsø. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

I helgen flommet det over av buketter på utenriksministerens bord. Det få vet er at Ine Marie Eriksen Søreide solgte blomster i Tromsø i ti år.

DEL

17. august 1990 flytter Ine Marie Eriksen Søreide til Tromsø fra Strømmen. Hun er 14 år, og skal begynne i 8. klasse på Tromstun skole, spent på hva den nye byen vil by på. De lange, lyse dagene var det første hun bet seg merke i.

Her skulle hun møte både venner, utfordringer og få smaken på politikk. Og ikke bare det: Hun har også forsynt tromsøværingene med blomster på bordet i et tiår.

Stefaren eide blant annet Pyramiden Blomster, der Søreide jobbet ved siden av studiene. Hun trivdes kjempegodt, forteller hun. 

- Ja, det kan godt være det er en god del tromsøværinger som har kjøpt blomster av meg på nittitallet! sier hun og ler.

27 år senere blir hun utnevnt til Norges første kvinnelige utenriksminister. Men Tromsø har hun ikke glemt.

Tromsø har alt

Søreide bodde i Tromsø til hun ble 24 år gammel.

Hun forteller at hun var veldig begeistret over byen:

- Jeg likte alt med Tromsø, og stortrivdes hele perioden da jeg bodde der. De årene er jo perioden der du knytter sterke bånd. Jeg begynte i 8. klasse, så gikk jeg både videregående og studerte juss i byen. Jeg har fortsatt noen av mine beste venner fra denne tiden. 

Hun beskriver Tromsø som en kompakt by som har alt - inkludert utrolig flott natur og åpne mennesker.

I DEBATT: Her er daværende leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Ine Marie Eriksen Søreide i debatt om skole på Driv foran valget i 2009, sammen med daværende kunnskapsminister Tora Aasland (SV).

I DEBATT: Her er daværende leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Ine Marie Eriksen Søreide i debatt om skole på Driv foran valget i 2009, sammen med daværende kunnskapsminister Tora Aasland (SV). Foto:

Paletten og Valentinos

- Studenter flest drar jo ut fra gang til gang. Hadde du et stamsted i Tromsø?

- Hehe, ja... jeg vet ikke om jeg hadde et ordentlig stamsted, men det var i alle fall en periode der vi gikk mye på Paletten mot slutten av videregående. Det var vel mer en plass å drikke øl på kanskje. Men ellers gikk vi mye til Valentinos også, i Skippergata, mimrer hun.

Rundt 1996 kom imidlertid Søreide inn i sentralstyret i Unge Høyre, og det ble dermed starten på en rekke av mang en Oslo-helg.

- Men av og til ble det jo en bytur på en fredag... Eller en onsdag, sånt hendte jo også, legger hun til og ler.   

- Skulle tilbake

Det var politikken som til slutt førte Søreide vekk fra Nordens Paris. Hun beskriver en vemodig situasjon da hun pakket sakene på rommet, og var da brennsikker på at hun skulle komme tilbake:

- Jeg var fast bestemt på at jeg skulle tilbake til Tromsø igjen. Jeg ga klar beskjed om at leiligheten jeg bodde i kunne leies ut i to år, men så skulle jeg komme og bo der igjen, sier hun.

Slik ble det ikke. Søreide kom inn på Stortinget i 2001, og dermed gikk ikke tromsøplanene slik hun hadde tenkt. Hun sier hun ikke er i byen like ofte som hun skulle ønske, men har venninner som kan bøte på savnet i Oslo.

Nærmeste allierte

- Noe litt mer alvorlig: Hva er det viktigste prosjektet for deg som utenriksminister?

- Jeg mener det grunnleggende arbeidet jeg skal gjøre som utenriksminister er å sørge for å styrke Norges posisjon, og ivareta våre interesser. Jeg tar selvfølgelig mye med meg fra Forsvarsdepartementet, og det er viktig å ha et samarbeid mellom våre nærmeste allierte i Europa. Som Russland, selv om de ikke er med i EU, og NATO.

Hun legger til at handel, klima og miljø er viktige punkter for gjennomslag, og understreker at de viktigste interessene ligger i Norges nærområder.

- Det betyr ikke at andre land ikke er viktige, og for eksempel Asia er viktig fordi det er et stort marked for Norge. Men det betyr mye for stabiliteten, og er nøkkelen for å få ting til om vi har stabilitet i våre nærområder. 

Samarbeid med Russland

Om Norges fremtidige forhold til Russland sier Søreide at den tidligere linja er noe Stortinget har stilt seg bak, og legger særlig vekt på at brudd på folkeretten ikke er noe Norge vil kunne godta:

- Jeg vil prøve å fortsette på den linja vi har, og vil vektlegge at foholdet mellom Norge og Russland skal være fast og forutsigbart. Vi skal samarbeide praktisk der vi kan, men vil åpenbart fortsette å reagere på brudd på folkeretten.

Hun legger også til at med unntak av kystvakt, grensevakt og søk og redning har Norges bilaterale forhold med Russland blitt suspendert, men sier at samarbeidet fungerer greit og at det kommer til å fortsette.

- Vi vil fortsette samarbeidet praktisk og pragmatisk der vi kan, men må også fortsette å verne om folkeretten. Vi ser også en situasjon der vi har et framoverlent og selvsikkert Russland, og må følge med på situasjonen av hensyn til vår egen og NATOs sikkerhet.

Mannsdominert miljø

De siste to dagene har vært intense. Søreide forteller lattermildt at feiringen av den nye epoken ble gjort på sofaen fredag kveld - i joggebukse og ullester.

Hun gleder seg til arbeidet fremover, men sier hun vil savne sin gamle stilling.

- Jeg grein meg bokstavelig talt ut av kontoret mitt da jeg pakket sammen og flyttet ut av Forsvarsdepartementet, men jeg kommer heldigvis til å jobbe mye i samme sektor og med de samme menneskene.

Søreide har tidligere vært forsvarsminister, og er dermed ikke ukjent for å være en relativt ung kvinne i et mannsdominert miljø.

- Hvilken betydning har det at Norge har fått en kvinnelig utenriksminister?

- Jeg tenker at det i utgangspunktet ikke er kjønnet på ministeren som burde bety mest, og vi har både en kvinnelig statsminister og finansminister. Men det vekker jo oppmerksomhet internasjonalt, for det er ikke mange andre land som har det på samme måte. Jeg har min egen måte å gjøre ting på, og det burde handle mer om hvordan man gjør jobben enn om man er kvinne eller mann.

Artikkeltags